Åpnet ny restaurant: – Vi skal ikke basere driften på Kvitsøybuer alene, men det er de som har inspirert oss

HVEM: Karl Erik Pallesen (37).

HVA: Driver Fisketorget i Stavanger. Torsdag åpnet han Restaurant Grøningen på Kvitsøy.

– Gratulerer med nyåpning! Men hvorfor har du valgt å åpne en restaurant på Kvitsøy?

– Jeg er født og oppvokst på Kvitsøy og har hatt hele barndommen min her ute. Familien min har drømt om å starte noe her ute lenge, så da dette lokalet ble ledig ga det oss en mulighet til å gjøre ting på vår egen måte.

– Så det er et slags familieprosjekt?

– De aller fleste i familien er i alle fall involvert på en eller annen måte. Men hovedsakelig er det jeg og en barndomskompis fra Kvitsøy som gjør det sammen.

– Det bor jo ikke så veldig mange folk på Kvitsøy. Hvordan tenker du at dette skal gå rundt?

– Vi skal ikke basere driften på Kvitsøybuer alene, men det er de som har inspirert oss. Vi ønsker å skape en samlingsplass her. Så håper vi folk kommer seg ut til Kvitsøy for å oppleve ting, for det er mye fantastisk å se og gjøre her. Det er turløyper, kajakkpadling og hummersafari. Man kan til og med bli hentet i Vågen og kjørt ut hit.

– Det er jo fortsatt en pandemi på gang. Hvordan er det å åpne noe nytt nå?

– Jeg tror ikke vi hadde gjort det i fjor sommer, men i år ser det bedre ut. Så nå bare krysser vi det vi har for at det snart nærmer seg slutten på pandemien. Vi har en kommune som er veldig på lag med næringslivet, så den biten er jeg ikke redd for.

– Og første åpningsdag var på torsdag? Hvordan gikk det?

– Alle som er tilknyttet serveringen har null erfaring fra restaurant- og serveringsbransjen, så jeg har fått kollegaer fra Fisketorget ut hit for å trene dem opp. Onsdag hadde vi en slags generalprøve hvor vi testet hele menyen og trente på ulike scenarioer, før de skikkelige gjestene kom på torsdag. Det blir lange dager, men det gikk veldig bra. Det er nytt for alle, men jeg føler vi har full kontroll.

– Hvorfor har du valgt å bare ansette folk uten erfaring?

– Det er viktig for oss å skape arbeidsplasser, ikke bare drive restaurant. Konseptet vårt er at det skal være folkelig, og derfor ønsket vi at det skal være drevet av Kvitsøybuer og at lokale folk er ansiktet utad. Derfor er det også viktig å ta godt vare på dem og ikke skremme dem vekk.

– Ja, for jeg kan jo tenke meg at det er ganske høyt tempo?

– Ja, og i alle fall når du starter en ny restaurant. Det er lange dager og ting kan gå hardt for seg.

– Men hva er egentlig konseptet deres?

– Det er veldig folkelig, og vi skal servere alt fra hamburger til okse, fiskesuppe og blåskjell. Kvitsøy er dessuten kjent for både lam og hummer, så det kommer helt klart på menyen.

– Så det blir ikke hvite duker og sånt?

– Absolutt ikke. Men du skal likevel få tak i mye god mat og drikke her.

– Og hvordan har det vært å åpne?

– Det er tusen ting å tenke på, og sikkert tusen ting jeg har glemt. Det er mye å holde styr på, men vi er en god gjeng som passer på hverandre.

– Hva håper du restauranten kan bli?

– Jeg håper den blir kjent for god mat og drikke og at det blir en samlingsplass for Kvitsøybuer. Så håper jeg også at bedrifter føler at Kvitsøy er så spesielt at de vil legge kurs- og konferanseoppholdet sitt hit.

– Du åpner ikke dette fordi du er lei av Fisketorget?

– Nei. En familie kan jo ha mer enn én baby. Fisketorget var min første baby, og jeg er veldig glad i den, men nå har jeg akkurat fått min andre. Nå er det dette som er basen min før jeg skal i gang med andre ting etter hvert. Fisketorget kommer fortsatt til å gå sin gang, og jeg kommer til å være en stor del av det selv om jeg gjør andre ting. Jeg har noen som styrer restauranten for meg, men det er viktig for Fisketorget at jeg er en del av det. Jeg gir ikke slipp på det.

– Og så over til de faste spørsmålene. Hva er det som gjør deg lykkelig?

– Å ha gode venner og familie rundt meg og å ha en jobb som er stabil og god.

– Hva er favorittboken din?

– Jeg har lest én bok i hele mitt liv, og det var «Robinson Crusoe». Jeg ble tvunget til å lese den da jeg gikk på barneskolen, og det var ingen god opplevelse. Ellers er jeg glad i kokebøker, og der har jeg noen favoritter.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– En av bestekompisene mine. Det hadde vært fantastisk. Vi hadde hatt det steinløye.