Navn i nyhetene

MaiJazz: – Det blir tungt økonomisk, men vi kan og skal gjennomføre

NAVN I NYHETENE: MaiJazz-organisasjonen jobber hardt for å få festivalen klar til 3. mai.

HVEM: Per Hasse Andersen (68)

HVA: Festivalsjef for MaiJazz, som etter planen skal arrangeres fra 3. til 9. mai.

– Hvordan blir årets MaiJazz?

– Vi jobber som vanlig med sikte på at festivalen starter 3. mai. Det som må ligge til grunn er at vi får inn minimum 100 personer per konsert. Da kan vi gjennomføre festivalen. Det blir tungt økonomisk, men vi kan og skal gjennomføre.

– Så det er først med 100 publikummere at det går rundt?

– Nei, det går langt ifra rundt, men det er først da det er forsvarlig for oss, artister og samarbeidspartnere å arrangere festivalen.

– Hva hvis man bare får ha 50 publikummere i salen?

– Jeg tror ikke det er en problemstilling fra myndighetene. Det er stengt eller 100. Vi får ta det når den eventuelt kommer. Grunnen til at vi planlegger og jobber som normalt nå er fordi det er mye enklere å stenge ned og avlyse i siste liten, enn å starte opp i siste liten. Nå er vi klare til å gå videre med planene dersom vi får lov, og hele organisasjonen står på for fullt.

– Hvordan blir det med programmet? Jeg har forstått at en del artister er med over fra i fjor?

– Ja, det er flere som var med i det opprinnelige 2020-programmet, blant annet Thomas Dybdahl, hyllestkonserten til Joni Mitchell og konserten «30-årskrigen» med Ketil Bjørnstad og Frode Rønli. Av naturlige årsaker blir det ingen internasjonale artister i år heller, men det er veldig mye bra både lokalt og nasjonalt.

– Hvordan er det med billettsalget?

– De tre konsertene jeg nevnte er utsolgt. Det samme er Frida Ånnevik & Bjergsted Jazzensemble, så der har vi satt opp en ekstrakonsert samme kveld. Det selges billetter til Silje Nergaard og Espen Berg, Jaga Jazzist og Bertine Zetlitz og Bugge Wesseltoft. Det selges på alle konserter, egentlig. Men publikum er avventende. Jeg har forståelse for at folk ønsker å se hvordan det går. Dette er ingen god situasjon å være i, verken for oss eller publikum. Vi selger billetter hver dag, men i en normalsituasjon hadde vi solgt for helt andre summer. Jeg tror også vi må regne med en langtidseffekt av covid-19 som gjør at vi kanskje må bygge ting litt opp igjen. Etter halvannet år med unntakstilstand må folk venne seg til dette igjen. Jeg tror folk savner å gå på konserter, men jeg tror også de er litt forsiktige.

– Hvordan er det å planlegge en festival med så mange restriksjoner og regler, og viten om at ting kan endres så fort?

– Det er vanskelig, men det er ikke noe annet vi kan gjøre. Som sagt er det mye enklere å plutselig avlyse alt enn å plutselig starte opp.

– Men det blir festival uansett?

– Ja, det tror vi virkelig. Artistene våre er frilansmusikere, og det er de som har det virkelig tøft. Derfor er det viktig for oss å kunne gi jobber til dem, og derfor er det også viktig at vi får gjennomført denne festivalen.

– Hva er din favorittbok?

– I disse tider, hvor vi har en kunnskapsminister som ikke skjønner viktigheten av historie, så vil jeg si en bok av Christopher Clark som heter «The Sleepwalkers: How Europe Went to War in 1914». Den gjorde et sterkt inntrykk på meg. Den er fantastisk godt skrevet, var spennende og viser viktigheten av å kjenne historien.

– Hva gjør deg lykkelig?

– Akkurat nå er det å jobbe med musikk. Ellers har livet det siste året vist hvor viktig det er å ha det bra med seg selv og bruke naturen.

– Hva ville du gått i demonstrasjonstog for?

– Mange snakker om det grønne skiftet og klima, men glemmer naturen. Jeg vil gå i demonstrasjonstog for å redde naturen. Vi er i ferd med å utradere mye natur. Uten naturen blir det ikke noe grønt skifte, da kan vi bare glemme klima og pakke sammen.

– Og hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– I disse tider med historieløshet kunne jeg godt tenke meg å stå i heisen med nevnte Christopher Clark. Den andre er Dag O. Hessen, professor i biologi. Han er både optimist, realist og pessimist på naturens vegne. Når man blir forbannet på disse «forkjemperne for det grønne skiftet» som ikke tenker natur kan man trøste seg med Dag O. Hessen.






Mer fra Dagsavisen