Nav-stress, Nav-fobi, Nav-krise

Hvordan kan det ha seg at en offentlig tjeneste påfører sine brukere stress og fobi og gjør dem enda sykere? Fordi Nav selv er en syk organisasjon med sammensatte lidelser.

Arrangørene av Schizofrenidagene, Nordens største psykiatrikonferanse som arrangeres i Stavanger hver november, var framsynte i år.

Da de snekret programmet rundt temaet «Stressologi» ble det sørget for en paneldebatt om den største stressfaktoren i mange menneskers liv, også kjent som Nav. Da var det «bare» AAP-krisen som dominerte Navs sykdomsbilde.

Den siste uken ble det mye verre med kanskje 79 feilaktige dommer for trygdesvindel og over 2400 personer som feilaktig har fått krav om tilbakebetaling av ytelser fordi de har oppholdt seg i EU-/EØS-området.

De siste månedene har konsekvensene av innstrammingene av arbeidsavklaringspenger (AAP) – der 10.000 personer ble kastet ut av ordningen i 2018 – fått ansikter.

I Dagsavisens spalter er AAP-skjebnene belyst, slik at debatten om Nav som «mangehodet troll» er mer enn betimelig. Hvem ante at det skulle gå fra galt til mye verre?

At folk ble uskyldig dømt og havnet bak murene fordi de tok med seg trygdeytelser på ferie i Spania uten at Nav selv, regjeringen, påtalemyndigheten, domstolene eller mediene hadde fått med seg endringen i EØS-regelverket fra 2012?

Anniken Hauglie har lovet en granskingskommisjon, og Nav selv har satt sammen et lag av spesialister for å rydde opp.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget er på saken, selv om vi nok er mange som helst hadde sett at Martin Kolberg fremdeles var komitéleder og kunne spikret Nav-ledelsen opp på veggen.

Tilbake til paneldebatten: Det må ligge noe dypere bak Nav-skandalen – som heller må kalles Nav-krisene siden det er snakk om AAP, EØS og kanskje enda flere akutte utbrudd.

For de av oss som har sluppet unna Nav er det sterkt å høre Elisabeth Thoresen fortelle om kampen mot innstrammingen i arbeidsavklaringspenger.

Som tidligere Nav-ansatt og nåværende Nav-bruker fronter hun blant annet kampen mot å kutte ytelsene til unge under 25 år, og hun mottar daglig nødmeldinger fra brukere som dumpes til sosialhjelp. Sammen med legen Paul Kavli setter lederen i AAP-aksjonen ord på elendigheten.

Thoresen har gjennom Debatten på NRK, i Dagsavisens spalter og torsdagens paneldebatt i Stavanger, pekt på en av flere underliggende årsaker til krisen. Arbeidslinjen er feil når brukerne er syke. Målet er å avklare arbeidsevnen slik at folk kan holde seg i arbeidslivet, men hva skjer med dem som verken får AAP eller uføretrygd?

Som lege har Paul Kavli sett AAP-krisen forverre seg det siste året. Kavli forteller om et system som ikke forstår at sykdomshistorier kan være sammensatte og diagnosene ikke nødvendigvis er sikre, der det somatiske og psykososiale virker sammen – og et system der de etiske grensene brytes.

Det er et krav i legeetikken at legen skal møte og snakke med pasienten, men i Nav-systemet jobber det leger som bidrar til avgjørelser om mennesker de aldri har møtt. Når mange av de samme pasientene heller ikke forstår det kaudervelske språket Nav bruker i brevene til dem, utvikles tilstandene Kavli beskriver som Nav-stress og Nav-fobi.

I fødselsåret 2006 var Nav ment å være et tilbud der saksbehandlerne skulle sitte i førstelinjen og ha kompetanse nok til å avgjøre saker.

I dag ekspederes brukerne bakover i et intrikat system der de ikke møter saksbehandleren, der Nav-leger uten å ha møtt den det gjelder overprøver fastlegene – alt sammen formidlet på en måte som sender brukere med kognitive vansker ned i enda dypere fortvilelse. Paul Kavlis diagnose på Nav er at organisasjonen er stresset etter mange års reformer, forholdet til regler er bokstavtro og kynismen har begynt å sette seg i et system der ansatte er slitne.

Alt er ikke mørkt. Som arbeidsmarkedsetat var Nav framoverlente da oljekrisen på noen måneder sendte 7000 rogalendinger ut i arbeidsledighet i 2014–2015.

Det er de andre hodene på det mangehodede trollet som åpenbart svikter. I sin diagnostisering peker tidligere LO-regionsekretær og stortingsrepresentant Øystein Langholm Hansen (Ap) på avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen (ABE) som ostehøvler statlige virksomheter med 0,5 prosent hvert år. Nav er verken blitt avbyråkratisert eller effektivt av regjeringens kuttpolitikk.

Granskere og eksperter på EU-lovgivning, trygderett og omdømmekriser går travle tider i møte, men noen bør også legge Nav på benken og sjekke om det er ordre om kutt, signaler om å stanse trygdeeksport, ullent byråkratspråk og mistenkeliggjøring av trygdemottakere som har gjort det mangehodede trollet ukontrollerbart.