Nasjonal bomtur

LEDER: På Nord-Jæren er bompengestriden i ferd å skape motsetninger som truer med å sette alle andre former for regionalt samarbeid i fare, skriver Bjørn G. Sæbø.

Bompengeopprøret på Nord-Jæren har rast med større eller mindre styrke siden august i fjor, og bare i løpet av de siste dagene har motstanden tiltatt i både Bergen og Drammen. I sistnevnte by vendte Høyre ryggen til en milliardpakke for vei, buss og sykkel – oppsiktsvekkende nok etter å først å ha sikret støtte av Trond Helleland, partiets parlamentariske leder på Stortinget. I Bergen fikk Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB) 16,9 prosent i en måling Bergens Tidende har fått utført, og kort tid etter at 15 nye bomstasjoner ble satt i drift er partiet byens tredje største. Også i Fredrikstad er det sterk misnøye med Nedre Glomma-regionens byvekstavtale.

Klimamålet om nullvekst i biltrafikken må støttes, i tillegg til at det må understrekes at politiske vedtak er til for å følges – selv om det ene partiet etter det andre har stilt seg opp i køen av angrende syndere. På Nord-Jæren er bompengestriden i ferd å skape motsetninger som truer med å sette alle andre former for regionalt samarbeid i fare. Ekstravagansen med fire kommuner tett på hverandre og en fylkeskommune oppå der igjen, har ført til regional avmakt. Store avgjørelser som involverer mer enn én deltaker – det være seg bybane eller bymiljøpakke – kjører seg før eller siden fast.

Det er lett å være enig i utsagn om at bompengeopprøret må rettes sentralt. Spleiselaget som byvekstavtalene forutsetter er urealistisk å gjennomføre uten å ramme store grupper. De som bor utenfor bomringen ilegges en ekstrabyrde ut fra geografiske tilfeldigheter, og folk med svak økonomi har fått en hverdag der livsutfoldelse begrenses. Hvis klimamålet og satsingen på kollektivtrafikk og sykling ikke skal miste sin legitimitet, må opposisjonen på Stortinget ta grep. For Høyre og Frp er tilsynelatende bekvemme med å la «lokalt bestemte» bomringer leve videre.