Illustrasjonsfoto.

Når skal Norge slutte å være en «nanny state»?

DEBATT: Statens lovgivning er overbeskyttende og griper inn i enkeltmenneskets frihet.

Av Kristoffer Sivertsen, leder Stavanger Frp

I 2009 lanserte det skotske bryggeriet Brewdog ølen «nanny state» som en flytende protest mot kritikken av deres produksjon av ølet Tokyo Stout som inneholdt 18,2 prosent alkohol, og at denne var enkelt tilgjengelig for kjøp.

«Nanny state» er et uttrykk for at statens lovgivning er overbeskyttende og griper inn i enkeltmenneskets frihet. Det passer derfor godt som en beskrivelse av Norge.
Norge trenger et oppgjør med hvor langt staten skal gå for å overbeskytte sine innbyggere mot seg selv. Skal innbyggerne få lov til å ta ansvar for egne handlinger med tilhørende konsekvenser – eller skal vi fortsette å være en «nanny state»?

Vi har en lang rekke med forbud og reguleringer som setter grenser for enkeltmenneskets og næringers frihet. Særlig bryggeri- og utelivsbransjene opplever å drive henholdsvis produksjon og salg av produkter som er lovlige, men som blir stemoderlig behandlet. Enden på visa er at norske forbrukere og attpåtil utenlandske turister får en dårligere opplevelse.

Det er vanskelig å forstå hvorfor salg av øl med en alkoholprosent over 4,7 ikke kan gjøres av de som kjenner produktet best. Bryggeriutsalg eller spesialistbutikker som for eksempel Gulating kan heller gjøre denne jobben enn det statlige tvangsutsalget som oppsto etter forbudstiden i 1922 kjent som Vinmonopolet. Ingen gode grunner forsvarer fortsettelsen av den ordningen. Nå må vi slå et slag for ølkulturen.

Tilsvarende er det underlig at de tre formene for tillatelser som gis når det kommer til øl: salg, tilvirkning og skjenking, ikke kan innehas i ett og samme åpne lokale. For eksempel er det ikke lovlig å ha en brewpub hvor ølet brygges, skjenkes og selges til å ta med hjem. Dette må endres.

Tenk deg at du i tillegg til å forsøke å skape verdier og arbeidsplasser i en bransje som tynges av stemoderlig behandling dessuten ikke får lov til å markedsføre dine produkter. Ingen reklame, kundeaviser eller facebook. Hvordan skal kundene vite at du har laget et nytt og innovativt produkt og er det egentlig så skummelt om vi får vite at Jåttå Gårdsbryggeri har laget en ny wit? Selvsagt er det ikke det.

Visste du også at det vil være ulovlig for for eksempel Salikatt å åpne en bar med samme navn som bryggeriet, og at det er derfor Brewdog i Oslo må hete BD57? Finnes det noen som helst gode grunner som forsvarer dette? Mitt klare svar er nei.

I Stavanger begynner bryggeriene å få tilbake positivitet for den enorme innsatsen som gjøres for utvikling av produkter og kultur i verdensklasse: blant annet Lervig og Whats Brewing. Likevel har de unødvendig vanskelige vilkår å konkurrere under som går som en rød tråd fra produksjon til salg i butikk og skjenking hos utesteder - og da har jeg ikke engang nevnt skjenkekontrollen og deres forhold til sensurering av påstått alkoholreklame.

Frp jobber for å øke enkeltmenneskets frihet og bryggerinæringens vilkår. Med få unntak står vi alene i kampen for å få en slutt på statlige tvangsutsalg og unødvendige reguleringer. Vi vil sparke «nanny state» ut av Norge og la folk ta egne valg selg uten at offentlige myndigheter må kontrollere hver minste detalj. Nå er det på tide å støtte opp under øl-kulturen, ikke stritte imot. Alle tjener på at folk nyter kvalitet fremfor kvantitet. Dette må vi legge til rette for.