Uten NRK Rogalands journalistikk er det knapt noen i Stavanger som ville ha visst om levende liv i Haugesund. Rollen som breddemedium er et samfunnsoppdrag NRK Rogalands distriktskontor fyller med entusiasme.
Vi i konkurrerende medier nyter godt av rausheten på Ullandhaug, som når NRK Rogaland lar avisene strømme kanalens cupkamper i fotball, eller inviterer til ryddedugnad. Samtidig som vårt lokale NRK framstår offensivt, kommer nyheten om vingeklipping av sendingene.
Dagens to TV-sendinger klokken 18.45 og 20.55 skal erstattes med tre kortere sendinger, eller en «styrking av tilbudet» som det gjerne heter fra NRK-ledelsen når øksen hentes fram.
Når tradisjonelle nyhetsmedier som papiraviser og lineært TV sliter i den digitale konkurransen, går det først ut over bredden. Færre journalister betyr færre til å rapportere om hverdagshendelsene, loppemarkedene og kaninutstillingene.
For avisene har det skjedd en intern arbeidsdeling, der hendelsesnyhetene går først på nett, mens tidligere trykketider gjør at papiravisen i større grad blir et dybdemedium. Og det er her NRK marsjerer framover i flere retninger på én gang.
Ingen er bedre enn NRK på radio og TV – likevel bygges NRKs styrker ned til fordel for nettutgaver som konkurrerer direkte med annonse- og leserfinansierte nettmedier og altså flere kjappnyheter.
Samtidig skal distriktskontorene ta nasjonalt nyhetsansvar for viktige fagområder, melder NRK-ledelsen. I klartekst betyr dette forhåpentligvis at forsømte områder som olje, gass og marine næringer blir behandlet som mer enn Dagsrevyens kuriosa fra distriktene.