Debatt

Når får vi Trond Hegnas gate?

KRONIKK: I Stavanger kjenner vi Trond Hegna først og fremst som redaktøren av 1ste Mai.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av Gunnar Berge (Ap)

I Stavanger kjenner vi Trond Hegna først og fremst som redaktøren av 1ste Mai. Etter sammenslåingen med Haugaland Arbeiderblad i 1955 – Rogalands Avis. Han var knyttet til avisa som redaktør og medarbeider fra 1940 til 1958.

Lenge før han kom hit var Hegna en profil i norsk arbeiderbevegelse, men det var da han i september 1940 skrev sin berømte lederartikkel «Ingen nordmann til salgs», at han ble et ikon. Da skrev han seg inn i byens historie med gullskrift.

For meg – og mange andre – er det et mysterium at han ikke har fått en gate oppkalt etter seg. Men det er ikke for sent. Jeg håper det er mulig å finne en i nærheten av der avisa holdt til den gang – Verksgata.

I motsetning til Martin Tranmæl, Einar Gerhardsen, Oscar Torp, Trygve Bratteli og mange av de lederne han jobbet tett sammen med, var Trond Hegna universitetsutdannet. Men de fleste av dem han var nærmest knyttet til i sine unge år – i organisasjonen Mot Dag – var akademikere.

Det fortelles at Hegna i sin tid kurset Oscar Torp og Einar Gerhardsen i å skrive godt norsk. Han må ha gjort en brukbar jobb. Einar Gerhardsen skrev jo etter hvert en rekke bøker. Torp døde så altfor tidlig og fikk ikke skrevet memoarer.

Selv om Hegna var beundret og respektert lokalt, ble han av enkelte likevel betraktet som en fremmed fugl. Han var fra Oslo og snakket kav østlending. Men i likhet med en av sine gode venner, Andreas Cappelen, som også var medlem av Mot Dag, østlending og akademiker, ble han regnet som vår.

Tidlig i gymnasietiden ble den samfunnsmessige og politiske interessen vakt. Hans beretning om dette fører tankene hen på bedehusenes vekkelselmøter. Under et stort arbeidermøte på Tullinløkka i Oslo i 1916, med den svenske partihøvdingen Hjalmar Branting som taler, ble han sosialist. Hva nå det måtte være, som han selv uttrykker det i selvbiografien «Min Versjon».

Mange kjenner det berømte diktet «Til ungdommen», men kanskje ikke at det ble skrevet på bestilling av Trond Hegna. For hindre Nasjonal Samlings studentgruppe i å erobre studentersamfundet, ble Nordahl Grieg bedt om å bidra til programmet som Trond Hegnas styre gikk til valg på. Nærmest over natta ble diktet «Til ungdommen», som har brent seg inn i våre sinn særlig etter 22. juli 2011, skrevet.

Det ble fremført første gang av Nordahl Griegs senere kone Gerd Egede-Nissen – på møtet da Hegna og hans styre vant valgene i studentersamfundet – 2.september 1936. Hun var for øvrig datter av Stavangers tidligere ordfører, den røde postmester, Adam Egede-Nissen. Gerd Egede-Nissen var også en fremragende skuespiller.

På forsommeren 1940 kom Trond Hegna til Stavanger som politisk redaktør i 1ste Mai. Landet var okkupert. I denne første fasen var det mye famling også i arbeiderbevegelsens egne rekker. Her var det nødvendig å sette skapet på plass.

28. september 1940 ble lederartikkelen «Ingen nordmann til salgs» satt på trykk. Resultatet ble som ventet. Avisa ble stoppet og Hegna arrestert. Første stopp var kretsfengselet på Lagårdsveien. Deretter via Bergen til Møllergata 19 i Oslo og nye forhør. Senere ble det Grini og Kvænangen. Etter hvert slapp han ut og havnet på vedhogst i Bjerkreim.

Etter krigen bar det sporenstreks tilbake til avisa, som han var knyttet til fram til 1958. Med seg i redaksjonen fikk han ganske raskt senere profilerte avisfolk som Tor Egge, Peder Næsheim og Tor Oftedal. Samtidig med å gjenoppbygge avisa kastet han seg inn i lokalpolitikken. Ved kommunevalget høsten 1945 ble han valgt inn i bystyret med suverent størst stemmetall. En klar anerkjennelse av det mot og klarsyn han viste under krigen

Ved stortingsvalget i 1949 ble det nærmest et folkekrav at Hegna skulle på Stortinget. Der ble han sittende helt fram til 1965. Etter en periode som medlem av Samferdselskomiteen ble han valgt til det prestisjetunge og viktige vervet som leder av Finanskomiteen.

Trond Hegna hadde også bak seg en betydelig litterær produksjon. Han var språkmektig, blant annet i russisk, og dessuten spesielt kompetent i utenrikspolitiske og konstitusjonelle spørsmål. En person som ble lyttet til med respekt på tvers av partiskiller.

Om det er noen som er berettiget til å få en gate kalt opp etter seg i Stavanger må det være Trond Hegna. Det vil være å ære både han og byen. Jeg forventer at denne saken nå blir ført videre av «gatenavnkomiteen».

For de som er interessert i å lese mer viser jeg til Arbeidernes Historielag i Rogalands årbok for 2015. «Trond Hegna – et ikon».

Mer fra: Debatt