Nyheter

Nadim fikk ny sjanse i samme bransje

I Syria jobbet Nadim Al Fahel som banksjef. Da han kom til Norge var han redd han ikke kom til å få mulighet til å fortsette i yrket. Nå har han fått jobb i SR-Bank.

– Jeg har alltid likt karrierevalget mitt. Da jeg dro fra Syria ville jeg gjerne fortsette i samme yrke, men jeg var redd jeg ikke kom til å få den samme mulighet igjen, sier Nadim Al Fahel til RA.

Han kom til Norge for snaut to år siden. I august 2016 startet han på introkurs hos Johannes læringssenter, og i mars fikk han praksisplass i SpareBank 1 SR-Bank. I juni fikk han midlertidig stilling som kundebehandler og etter tre måneder ble han fast ansatt.

– Jeg har vært veldig heldig og jobbet hardt. I tillegg har jeg fått mye hjelp av læringssenteret og SR Bank. Det ordner seg til slutt, som nordmenn sier, sier Al Fahel og smiler.

LES OGSÅ: Eyasu integreres gjennom arbeid

Begynner på null

Al Fahel er utdannet ved universitetet i Damaskus, og har ni år bak seg som bankansatt. Først som kundebehandler og senere som banksjef.

– Stillingen jeg har i SR-Bank nå er den samme som da jeg først startet å jobbe i bank. Jeg har drømt om å få denne muligheten, så dette er helt fantastisk, sier Al Fahel.

Før han fikk jobb i banken hadde han praksisplass hos en fritidsordning to ganger i uken, som en del av undervisningsopplegget på læringssenteret. Selv om det ikke var drømmejobben var det nødvendig, blant annet for å trene på språket.

– Du må akseptere den praksisplassen du får, selv om det ikke er relevant. Du begynner på null i et nytt samfunn, og et sted må du starte, sier han.

– Men det var ikke enkelt å komme tilbake på skolebenken etter mange år i arbeidslivet. Men jeg visste jeg måtte, og bankjobben var motivasjonen, legger han til.

LES OGSÅ: Vil ta imot sårbare flyktninger

Solskinnshistorie

Elisabet Søyland og Anne Grethe Steinberg ved Johannes læringssenter roser Al Fahel, og kaller det en solskinnshistorie.

– Flyktningene på læringssenteret går som regel på skole i to år før de får jobb. Det er sjeldent vi ser noen som Nadim, som får jobb i samme bransje som i hjemlandet, og i tillegg før han er ferdig med introprogrammet. Vi vet hvor hardt han har jobbet, sier Søyland.

I utgangspunktet spør læringssenteret bedrifter om praksisplass, ikke jobb. Men noen ganger, som i dette tilfellet, utvikler det seg til det.

– Vi har vært heldige med at SR-Bank har vært villige til å satse – det er vi helt avhengig av. Jobb er den viktigste arenaen for å bli integrert, sier Steinberg til RA

Selv om Al Fahel har fått jobb i samme bransje som før, er det ikke alle som gjør det.

– Vi prøver alltid å få tak i relevante praksisplasser, men mange ganger er det vanskelig for dem med høy utdanning. De plassene er ofte vanskelige å få til. Men vi har et veldig godt samarbeid med næringslivet og det er mange bedrifter som tar ansvar, sier Steinberg.

LES OGSÅ: Røde Kors trenger flere menn

Gi en sjanse

Teamleder hos SpareBank 1 SR-Bank, Nora Gramstad Larsen, beskriver Nadim som en dyktig kollega med god forståelse for faget.

– Da vi møtte Nadim var vi veldig interessert i ham og hans bankbakgrunn, men det skortet litt på norsken. Da han kom tilbake for intervju nummer to etter praksisplassen hos fritidsordningen var det en enorm forskjell, sier Gramstad Larsen.

– Når en ser potensial i folk bør en absolutt gi dem en sjanse, legger hun til.

LES OGSÅ: Jeg har som mantra å dele, og har vært litt flau over Norge den siste tida.

Glad for muligheten

Også Gherezgiher Asmerom fra Eritrea har lyktes i å få en relevant jobb. Han kom til Norge som flyktning for tre og et halvt år siden. De siste to har han jobbet hos Ryfylke rensefisk i Finnøy kommune.

– I Eritrea jobbet jeg i fiskeridepartementet. Arbeidet gikk mest ut på forskning. Oppdrett er nytt for meg, det har vi ikke i Eritrea, sier han til RA.

Asmerom er glad for at han fikk muligheten til å jobbe med noe som er relevant for ham.

– Jeg har flere venner som må ta jobber som ikke er relevant til det de har gjort før, og venner som må tilbake på skolebenken. Jeg veldig glad for at jeg har fått meg en jobb innen samme bransje, sier Asmerom.

LES OGSÅ: – Dette er ytterst alvorlig for Arbeiderpartiet

– Gode nyheter, men lang vei å gå

61 prosent av dem som gikk ut av introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere i 2015 var i jobb eller utdanning ett år etter endt program, ifølge SSB.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var 45 prosent av deltakerne som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2015, sysselsatt ett år senere. Av disse var 13 prosent sysselsatt i kombinasjon med utdanning. 16 prosent av deltakerne var kun under utdanning etter endt program, skriver NTB.

Til sammenligning var 58 prosent av deltakere som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2014 i arbeid og/eller utdanning ett år senere. Mannlige deltakere er i større grad i arbeid enn kvinner. 71 prosent av mennene, og 49 prosent av kvinnene som deltok i introduksjonsprogrammet i 2015, var i arbeid og/eller utdanning året etter.

Fra og med 2010 har det ifølge SSB vært en nasjonal målsetting at minst 70 prosent av deltakerne skal være i arbeid eller under utdanning ett år etter endt program.

– Selv om det er gode nyheter at flere nå kommer seg raskere i arbeid, har vi fortsatt en lang vei å gå før vi er fornøyde, sier Høyres integreringspolitiske talsperson Kristin Ørmen Johnsen om tallene til NTB.

Ifølge Johnsen skal over 27.000 personer neste år ut i arbeid og utdanning, og hun mener det da er viktig at introprogrammet blir enda mer arbeidsrelevant.

LES OGSÅ: – Fratas retten til familieliv

Næringslivets vilje

Hero Norge, NHO Service, Fagforbundet og Stavanger kommune gjennomførte i høst en undersøkelse angående næringslivets vilje til å sette flyktninger i arbeid i Rogaland. Det ble sendt ut spørsmål til 2000 bedrifter i fylket, hvor i overkant av 20 prosent svarte.

I undersøkelsen kom det blant annet fram at 67 prosent av de spurte bedriftene har ansatt arbeidere av en annen kulturell bakgrunn. Samtidig mener 54 prosent at arbeidsgivere i enda større grad må involveres i arbeidet med å øke sysselsettingsgraden blant innvandrere. I undersøkelsen kommer det også fram at 41 prosent av bedriftene ville ansatt flere med innvandrerbakgrunn, mens 37 prosent er usikre.

Mer fra Dagsavisen