– Nå vender også flere fattige seg vekk fra Maduro

Situasjonen er høyspent i Venezuela etter at opposisjonslederen Juan Guaido erklærte seg som Venezuelas legitime president til jubel fra tusenvis av tilhengere onsdag, hvorpå USAs president Donald Trump ga sin formelle støtte til Guaido.

Juan Guaido (35) har erklært seg som interimspresident. Foto: NTB scanpix

Det førte igjen til at sittende president Nicolás Maduro reagerte med å kutte alle diplomatiske bånd til USA og beordret amerikanske diplomater ut av landet innen 72 timer. Maduro mener det hele er en del av et amerikanskledet konspirasjon for å velte ham.

Fattige har fått nok

Venezuela har lenge vært i økonomisk krise og politisk strid, men nå har det skjedd en viktig endring, påpeker mange. Tradisjonelt har Maduro hatt bred støtte blant fattige, mens opposisjonen har vært støttet av middel- og øvreklasse.

– Nå forlater også de aller fattigste landet, sier Marit Sørheim, leder for utenlandsavdelingen i den humanitære organisasjonen Caritas til Dagsavisen.

– Inntrykket er at synet på Maduro har endret seg hos mange fattige, som tidligere støttet Maduro og hans forgjenger, Hugo Chávez, sier Sørheim.

– Det begynte med at de rikeste forlot landet, fordi det ble vanskelig å drive næringsliv. Så reiste lærere, sykepleiere og andre i middelklassen fordi lønningene deres ikke var verdt noe. De fattigste har prøvd å klare seg så lenge som mulig fordi det har vært vanskelig for dem å dra, men nå ser de at om de skal ha mulighet til å overleve, må de dra, sier Sørheim.

Les også: – Denne krisen er hinsides alt vi har sett her i fredstid

– Bemerkelsesverdig

Demonstrasjonene som begynte denne uka oppsto blant annet i fattige nabolag i Caracas som stort sett har vært lojale til Maduro.

– Disse protestene er bemerkelsesverdige. Det faktum at folk demonstrerer på tvers av klasseskiller avslører én ting: hvor utbredt avskyen for Maduro er i dag, sier Geoff Ramsey, assisterende direktør for Venezuela ved organisasjonen The Washington office for Latin America, til The Guardian.

Det påpeker også av Eva Golinger, en amerikansk advokat som var en nær venn av Maduros forgjenger og mentor, avdøde Hugo Chávez.

– Forskjellen nå er at misnøyen ikke bare er i opposisjonen. Faktisk er det fattige mennesker som er slitne av å gå uten basisprodukter og ikke har anstendige lønninger, sier Golinger til The New York Times.

Tusenvis i demonstrasjoner mot Maduro i Caracas onsdag. Foto: NTB scanpix

Hva er bakgrunnen for den politiske krisen?

Det har vært en langvarig strid mellom opposisjonen og Maduro. I 2017 nedsatte Maduro en såkalt grunnlovsforsamling, som overtok funksjonene og dermed makten fra nasjonalforsamlingen, der opposisjonen hadde fått kontroll etter valget i 2015.

Hele 2017 var preget av massive demonstrasjoner mot Maduro, og minst 125 mennesker ble drept.

I fjor ble det holdt valg som opposisjonen boikottet og som verken USA, EU eller de fleste latinamerikanske land anerkjente. Maduro vant dermed enkelt, og ble nå i januar innsatt som president for en seksårsperiode.

Hva er situasjonen for folket?

Mye av den politiske uroen handler om økonomien. Venezuela er i dyp økonomisk krise, med skyhøy inflasjon, høy arbeidsledighet og mye fattigdom, og opposisjonen mener Maduros styre er årsaken. Hele tre millioner mennesker har forlatt landet siden 2015, ifølge FN.

– Ernæringssituasjonen for mange barn kan minne om situasjonen i krigsherjede land, sier Marit Sørheim i Caritas.

– Hyperinflasjonen har ført til at lønningene til lavere og middelklasse ikke er verdt noen ting. Folk har ikke penger til mat og medisiner, og det er i tillegg dramatisk mangel på viktige varer.

Hvem støtter opposisjonen internasjonalt?

– I dag har jeg offisielt anerkjent presidenten i Venezuelas nasjonalforsamling, Juan Guaido, som midlertidig president, tvitret Trump onsdag.

I tillegg til USA stiller en rekke land seg bak Guadio, blant annet Canada.

De latinamerikanske landene Argentina, Chile, Colombia, Paraguay, Peru, Ecuador, Guatemala og Costa Rica støtter Guaido.

Det gjør også Organisasjonen av amerikanske stater (OAS).

– Gratulerer til Venezuelas interimspresident Juan Guaido. Du har vår støtte i arbeidet med å bringe demokratiet tilbake, tvitret generalsekretæren i Organisasjonen av amerikanske stater (OAS).

EU sier at unionen stiller seg bak den folkevalgte nasjonalforsamlingen der Guaidó er leder. EU understreker at dette er den demokratisk valgte institusjonen, som må gjenopprettes, respekteres og få tilbake sin makt, og ber om frie valg.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide sier Norge oppfordrer Maduros regjering til å lyse ut nyvalg og vil støtte en slik prosess hvis partene ber om det.

Hvem støtter Maduro internasjonalt?

Bolivia og Cuba har begge gitt klar støtte til Maduro, mens Mexico har gitt ham en mer forsiktig støtte.

Russland er en sterk alliert med Maduro, og leder Aleksej Pusjkov i landets utenrikskomité anklager USA for å støtte det han kaller et kuppforsøk.

Kina har også gått ut med støtte til Maduro. Det samme har Tyrkia.

Les også: - Tyrkia kan bli det nye Venezuela

Hva kan skje nå?

Det knyttes spenning til hvordan militæret reagerer. Militæret har vært en støttespiller for Maduro, og forsvarsminister Vladimir Padrino López har avvist Guaidó som midlertidig president.

Men det har vært tegn til opprør. Mandag gjorde 27 soldater i hæren opprør mot Maduro og oppfordret folk til å demonstrere.

Den pensjonerte generalmajoren Cliver Alcalá, som var en av tidligere president Hugo Chávez’ medarbeidere og som nå lever i eksil, tror flere med lavere grader i militæret vil støtte opposisjonslederen. Flere av dem lever under de samme harde kårene som gjennomsnittlige venezuelanske familier.

– Jeg er helt sikker på at de yngre soldatene spør seg selv om Maduro er deres øverstkommanderende eller en som har kuppet makten, sier han ifølge NTB.

Donald Trump har sagt at USA vil bruke alle slags «diplomatiske og økonomiske virkemidler for å gjeninnføre Venezuelas demokrati».

Les også: Historien om Venezuelas krise: Hvordan kunne det skje?