Nå må Viking ta et veivalg

Hvordan Viking skal framstå på banen framover, i form av spillestil og formasjon, vil få direkte sammenheng med mulighetene til å komme seg opp igjen i Eliteserien. Derfor er det særdeles viktig at man i framtiden ikke opplever nye kollisjoner mellom sportssjef og trener om hvordan man ønsker fotball skal spilles. Der var avstanden stor i år.

Ian Burchnall ønsket seg en langt mindre fysisk og mer ballbesittende spillestil enn hva sportssjefens bilde av fotball representerer. Wiggen var samtidig ikke tøff nok til å banke sin vilje gjennom.

LES OGSÅ: Ingen ny trener før stadionavklaring

Formasjonsmessig er «Blå tråd» klar på at Viking skal benytte seg av to spisser og i hovedtrekk skal formasjonen 4-4-2/4-4-1-1 være den foretrukne. Avstanden mellom ledd skal maks være 20–25 meter defensivt. Ballen skal spilles framover, og gjennom ledd, om det er mulig offensivt. Slik har det vært nedover i rekkene hos Viking.

På samme tid var Burchnall i år innom tallkombinasjonene 4-4-2, 4-2-3-1, 5-3-2, 4-5-1 og 3-4-3 i løpet av sesongen. Avstanden mellom leddene bakover var tidvis altfor stor. Det sier seg selv at vinglingen rimer særdeles dårlig med tanken om å gjøre noen faste valg som skal forenkle spillernes hverdag.

At en klubbestemt spillestil kan være smart, spesielt i en klubb som har begrensede ressurser i forhold til konkurrentene, er det neppe mye tvil om. Det er bare å se på fallet til Ajax etter at de vant Mesterligaen. Da klubben ble nyrik, og startet med å kjøpe spillere i stedet for å dyrke dem inn i vante roller, gikk det fort nedover. De innkjøpte stjernene brukte mye lengre tid på å orientere seg om valg enn spillere som hadde gått gradene.

LES OGSÅ: Dette er bookmakernes favoritter

Også RBK har vært fantastisk gode til å spille fotball på avtaler i årene de har holdt seg til Nils Arne Eggens ideer og spillestil. Det hele ble vekket til live under Kåre Ingebrigtsen. Folk ser bedre ut enn de egentlig er i RBK. Derfor selges de også dyrt ut.

I Jåttåvågen har det nærmest til enhver tid vært sittende trener som har satt spillestil og formasjon. Nå må klubben finne ut om de skal fortsette med å bli styrt, eller om de skal velge en trener som passer til stilen klubben ønsker.

Det de ikke kan gjøre er å la Bård Wiggen hente inn spillere i sitt bilde, mens en uenig hovedtrener heller vil ha inn sine egne folk og spille på sin måte.

Da må man heller si høyt at treneren styrer og revurdere behovet for å ha en overordnet stilling som sportssjef.