Helge Bjørnestad har vært leder for begge utvalgene bystyret har opprettet for oppreisning til barnevernsbarn i Stavanger kommune. 1. mai er siste frist for å søke om erstatning. Foto: Carina Johansen

Nå er siste frist for barnevernsbarna

Fristen for å søke om oppreisning fra Stavanger kommune for barnevernsbarn utløper snart. – Oppreisningen har vært dyr, men kommunen tar ansvar, sier Helge Bjørnestad.

av Ingvild Wathne Johnsen

– Mellom 2006 og 2008 fikk vi inn over 700 saker av ulik erstatningsgradering. Likevel viste det seg at mange ikke visste om ordningen eller at den opphørte. Derfor valgte bystyret å gjenopprette ordningen, sier leder for den kommunale oppreisningsordningen i Stavanger, Helge Bjørnestad, til RA.

I 2015 åpnet Stavanger kommune igjen for at barnevernsbarn som har opplevd overgrep eller omsorgssvikt under kommunalt ansvar kan søke om erstatning.

1. mai går fristen ut for å søke om oppreisning ut.

– Hensikten med ordningen er at plasseringskommunen, i dette tilfellet Stavanger, tar et moralsk ansvar for det som har skjedd med disse barna og ber om unnskyldning, sier Bjørnestad.

106 avslag

I perioden 2006-2010 mottok utvalget 775 søknader. Totalt ble 106 av disse avslått ettersom de ikke etterfulgte ett eller flere av vedtektenes vilkår.

22 av sakene ble avvist fordi de ifølge kommunen falt utenfor ordningen.

Siden gjenopprettelsen av ordningen i 2015 har utvalget mottatt 114 søknader om oppreisning. 70 av disse kom første året. 42 kom i 2016. Hittil i år har utvalget kun mottatt 2 saker.

– Oppreisningen har vært dyr for Stavanger. Det er her vi har hatt flest barnevernsbarn i fylket, og det er også her det har skjedd mange overgrep og mye omsorgssvikt. Nå tar kommunen nok en gang ansvar. Det er bra, sier Bjørnestad.

Han forteller at de fleste kommunene i Rogaland fulgte etter da Stavanger begynte sitt erstatningsarbeid.

– Det er snakk om flere hundre millioner kroner i erstatning for de kommunene som har sluttet seg til ordningen i Rogaland, sier Bjørnestad.

Ikke gjenåpnet

Oppreisningsordningen omfatter ifølge kommunens nettsider kun barnevernsbarn som befant seg under kommunalt ansvar i fosterhjem eller på institusjon i perioden før 1. januar 1993.

Ordningen inkluderer altså ikke personer som senere enn dette har opplevd overgrep mens de var under barnevernets ansvar.

Bjørnestad tror likevel ikke at ordningen vil bli gjenåpnet igjen når fristen nå utløper.

– Mange av institusjonene hvor det ble begått store overgrep har opphørt siden den gang, sier han.

I 1993 trådte barnevernloven i kraft i Norge. Den har som formål å sikre mindreårig nødvendig hjelp og omsorg dersom de lever under forhold som kan skade dem. Loven skal også bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår.

Barnevernsorganisasjoner som Baveba har likevel lenge jobbet for at også barnevernsbarn som opplevde overgrep og omsorgssvikt under kommunalt ansvar etter 1. januar 1993 skal kunne søke om den samme oppreisningsordningen som kommunen tilbyr rammede før denne datoen.