Nyheter

Myanmar: De som ble igjen får ikke hjelp

Ett år etter at massedrap sendte tusenvis av rohingyaer på flukt, vet man fortsatt ikke hvordan de som ble igjen i det nordlige Rakhine i Myanmar har det.

– Vi vet lite om hvordan rohingyaene i det nordlige Rakhine har det, fordi vi ikke får tilgang. Men vi vet at deres situasjon var håpløs i utgangspunktet, og antar at de humanitære behovene er store, sier Jack Herheim, feltarbeider for Leger uten grenser.

Les også: - Jeg mistet de seks barna mine

Får ikke hjelpe

Lørdag er det ett år siden det som skulle bli starten på omfattende massedrap: Myanmars regjeringsstyrker satte i gang omfattende angrep mot den muslimske rohingya-befolkningen i Rakhine-delstaten. Det kom like etter angrep fra en rohingya-opprørsgruppe mot sikkerhetsposter i området.

Det som fulgte var voldtekter, brutale drap både på barn og voksne, bortføringer og brenning av landsbyer rettet mot rohingya-befolkningen, som er statsløse i Myanmar. Det førte til at tusenvis av rohingyaer bega seg ut på masseflukt til nabolandet Bangladesh.

Bare i løpet av fire uker flyktet 400.000 rohingyaer til Bangladesh. Til sammen har over 700.000 rohingyaer flyktet til nabolandet etter hendelsene for et år siden.

Samtidig ble mange ble igjen, og fortsatt anslås det av FN at det er rundt 550.000-600.000 rohingyaer i Rakhine-delstaten. Men humanitære organisasjoner får ikke lov av Myanmars myndigheter å komme inn i den nordlige delen av Rakhine.

– Leger uten grenser har gjentatte ganger bedt om å få tilgang til det nordlige Rakhine for å drive medisinsk hjelp, og har forhandlet både med lokale og sentrale myndigheter, men vi kommer ikke noen vei. Myndighetene i Myanmar legger føringer som ikke er akseptable for oss. Det krever for eksempel av vi må gi tilsvarende hjelp til Myanmars statsborgere i området, noe de kaller «balansert» nødhjelp. Men vi kan ikke rette oss etter slike føringer, sier Herheim til Dagsavisen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Klinikker brent ned

Leger uten grenser drev fram til august i fjor medisinsk hjelp i det nordlige Rakhine. Organisasjonen drev fire klinikker i området, men 11. august i fjor mistet den regjeringens tillatelse til å drive humanitært arbeid i området. Det var bare 14 dager før volden begynte 25. august.

Ett år senere har organisasjonen fortsatt ikke fått tillatelse til å operere i området, og tre av de fire klinikkene er brent ned.

Les også: - Frykten piskes opp av ledere

Avtale med FN

Også FN har bedt Myanmars myndigheter om å få full tilgang til Rakhine-delstaten. FN og Myanmar inngikk en intensjonsavtale i juni der målet er at rohingya-flyktninger på sikt skal kunne vende trygt hjem til Rakhine. Men drapene på rohingya-muslimer i Myanmar pågår fremdeles, ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter.

– Drap og bortføring av rohingyaer, og nedbrenning av hjemmene deres, pågår fremdeles, sa menneskrettssjef Zeid Ra’ad Al Hussein under et møte i FNs menneskerettighetsråd i begynnelsen av juli.

FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) og FNs utviklingsprogram (UNDP) sier det er nødvendig med stor framgang på tre områder:

* Å sikre effektiv tilgang til Rakhine.

* Å sikre bevegelsesfrihet for alle grupperinger.

* Å håndtere de grunnleggende årsakene til konflikten.

Kjernen i konflikten med rohingyaene dreier seg om statsborgerskap: Myndighetene i Myanmar mener rohingyaene er ulovlige innvandrere fra Bangladesh, selv om det har vært rohingyaer i Myanmar i flere hundre år. Rohingyaene nektes derfor statsborgerskap i Myanmar.

Også den norske regjeringen har tatt opp problemene med Myanmars myndigheter, blant annet tok utenriksminister Ine Eriksen Søreide opp kravet om tilgang for humanitære organisasjoner da hun var i Myanmar i november i fjor.

– Vi forventer at Norge følger opp kravet om tilgang for humanitære organisasjoner i nordlige Rakhine, sier Herheim.

Les også: - En oppskrift på katastrofe

Nesten en million

Situasjonen er langt fra slik at rohingyaer kan vende tilbake nå, forteller Jack Herheim.

– Vi ser ingen antydning til at folk reiser tilbake, og de har heller ikke lyst til å dra fordi det ikke er trygt, sier Herheim.

Til sammen 919.000 rohingyaer befinner seg nå i området Cox’s Bazar sør i Bangladesh – det var allerede flyktninger der før de 700.000 som har ankommet det siste året.

I Bangladesh lever de under svært kummerlige forhold i overfylte flyktningleirer.

– I løpet av dette året har Leger uten grenser behandlet 650.000 rohingyaer i Bangladesh. Mange av dem får sykdommer som et direkte resultat av de elendige leveforholdene. I tillegg har vi behandlet mange for skader, blant annet skuddskader som oppsto da de flyktet, sier Herheim, som sier at rohingyaene ikke er speiselt velkomne i Bangladesh heller.

Situasjonen er spent foran ettårsdagen denne uka.

– Vi har sett en økning av antall myanmarske sikkerhetsstyrker i byene og flere kontrollposter i hele Rakhine-delstaten. Vi har ikke observert eller fått inn rapporter om voldelige hendelser ennå, men vi har høynet beredskapen vår i tilfelle det kommer nye flyktningstrømmer, sier Herheim.

Les også: FN-topp: -  Vi må ikke glemme dagens grusomheter

Rohingyaene

* Muslimsk folkegruppe i det buddhist-dominerte Myanmar. Holder til i de vestlige delene av landet, spesielt i delstaten Rakhine, som grenser til Bangladesh.

* FN anslo før krisen at det var 800.000 rohingyaer i Myanmar, mens andre opererer med tall på opp mot 1,3 millioner. Totalt omfatter gruppen over 2 millioner.

* Rohingyaenes opprinnelse er omstridt. Myndighetene i Myanmar mener rohingyaene er ulovlige innvandrere fra Bangladesh. De mener selv at de har levd i regionen i mange hundre år.

* Rohingyaene er ifølge FN en av verdens mest forfulgte minoriteter. De nektes statsborgerskap i Myanmar, utsettes ofte for tvangsarbeid, har ikke rett til å eie land og har begrensede rettigheter på mange andre områder. (NTB)

Mer fra Dagsavisen