Nyheter

Musikk i nazismens tjeneste

Nazi-Tyskland bygde operahus i Oslo, importerte tyske toppsolister og brukte musikk som propaganda under okkupasjonen, heter det i en ny bok.

– Som musikkhistoriker har jeg vært opptatt av forholdet mellom politikk og musikk, sier forfatter Harald Herresthal, som også er kirkemusiker, komponist og professor emeritus ved Norges musikkhøgskole (NMH).

Nå kommer han med bok om musikklivet i Oslo under okkupasjonen, og ideen til boka fikk han under en byvandring med byantikvaren i 2015. Da de kom til Stortingsgaten 16, som i dag huser Hotel Christiania Teater, kom det fram at bygningen under krigen huset en operascene som het «Deutsches Theater», bygd på ordre av okkupasjonsmaktens øverste leder, rikskommissær Josef Terboven.

– Da ble jeg inspirert til å finne ut mer om musikklivet i Oslo under okkupasjonen, for å skrive om hvordan musikken ble brukt i en politisk kamp, sier Herresthal.

Saken fortsetter under bildet. 

Innvielse av Deutsches Theater i juni 1941, med Franz Lehàrs operette «Land des Lächelns».                                                 FOTO: RIKSARKIVET

Innvielse av Deutsches Theater i juni 1941, med Franz Lehàrs operette «Land des Lächelns». Foto: Riksarkivet 

Les også: En hel generasjon norske skoleelever ble forsøkt nazifisert. Emil var en av dem (+)

Prestisjeprosjekt

For i boka går det fram at operahuset i Stortingsgaten 16 var et prestisjeprosjekt for Nazi-Tyskland og okkupasjonsmakten. Det var bare i Oslo i det okkuperte Europa at nazistene bygde et operahus.

– Vi manglet jo en opera på den tida, og det visste tyskerne. Terboven brukte masse penger på å bygge en moderne scene, med propagandaminister Joseph Goebbels' støtte, forteller Herresthal.

For også Goebbels ville «vinne» nordmennene med musikk fra «Deutschland, das Land der Musik».

– De vil vise fram Tysklands kulturelle storhet, for på den måten overbevise nordmennene at de ikke var barbarer. De ønsket goodwill og oppslutning om det nye regimet, og fant ut at musikken var et veldig godt propagandamiddel, sier Herresthal.

Saken fortsetter under bildet. 

Forfatteren Harald Herresthal utenfor sin gamle arbeidsplass, Norges musikkhøgskole (NMH). FOTO: MIMSY MØLLER

Forfatteren Harald Herresthal utenfor sin gamle arbeidsplass, Norges musikkhøgskole (NMH). Foto: Mimsy Møller 

– De satte opp i alt 35 forskjellige operaer i løpet av krigsårene, og inviterte de fremste symfoniorkestre og solister fra Tyskland. Mange av dem var unge sangere som fikk sitt kunstneriske gjennombrudd i krigens Oslo, og ble siden store stjerner, sier Herresthal, som forteller at noen av oppsetningene var store og krevende. Som Richard Strauss` «Rosenkavaleren» og «den flyvende hollender» av Richard Wagner.

Les også: Glødende nasjonalsosialist og Hamsun-frue. Og hun angret ingenting (+)

Hardt press

Mange tusen publikummere, både tyske og norske, kunne oppleve importert tysk musikk og kultur i Deutsches Theater og i Oslos øvrige konsertsaler. Samtidig ble norsk musikkliv satt under et hardt press og forsøkt utnyttet i nazistenes propagandafremstøt. Hjemmefronten oppfordret til boikott, konsertlivet gikk under jorden, mens Filharmonien som radioorkester måtte medvirke på NS-arrangementer.

Richard Heubergers lystige operette «Eine entzückende Frau» hadde premiere på Deutches Theater i november 1941. FOTO: RIKSARKIVET

Richard Heubergers lystige operette «Eine entzückende Frau» hadde premiere på Deutches Theater i november 1941. Foto: Riksarkivet

Les også: 26. november kan aldri bli en vanlig dag for Kari Gorwitz (+)

Levin og Glaser

De jødiske musikerne fikk tidlig problemer. Både konsertmesteren Ernst Glaser i Filharmonien og pianisten Robert Levin måtte flykte under dramatiske omstendigheter. Herresthal har selv kjent og arbeidet sammen med begge, som etter krigen fortsatte å spille en betydelig rolle i musikklivet.

Herresthal forteller at musikklivets nettverk var viktig i motstandsbevegelsens arbeid. Det gjorde for eksempel den tyske majoren og dobbeltagenten Theodor Stelzer, som daglig var i kontakt med den tyske generalstaben.

– Stelzer var amatørmusiker og spilte fiolin. Han kunne ha med seg fiolinkassa og spille sammen med nordmenn uten at det virket mistenkelig. Slik kunne han varsle om aksjonen mot jødene og studentene, sier Herresthal.

Etter krigen ble det slutt på Deutsches Theater, og Det Norske Teatret kunne flytte inn.

Harald Herresthal

* Født 15. januar 1944 i Neuwied am Rhein i Tyskland. Faren var fiolinist og kom til Norge som soldat, moren var organist og fra Narvik. Oppvokst i Tyskland og Norge.

* Herresthal er organist, musikkforsker og komponist, og professor emeritus fra Norges musikkhøgskole (NMH).

* Han har skrevet en rekke musikkhistoriske bøker, blant annet et firebindsverk om Ole Bull, en biografi om 1800-tallsmusikeren Carl Arnold, samt en om nasjonalromantikkens gjennombrudd i Norge.

Mer fra Dagsavisen