F.v. Inger Aanestad (84), Kari Loland (89), Solveig Hjartason (79), Oluf Olsen (91), Liv Knudsen (96), Torunn Rudi (88) og Bjørg Ekrem (82)

Mister Vålandstunet dagsenter fra sommeren

Engasjementet gnistrer på dagsenteret Vålandstunet. Brukerne kan miste venneprat, trim og aktiviteter.

Hvis ikke et flertall av Stavanger-politikerne snur, legges de 20 dagsenterplassene på Vålandstunet ned i sommer. Dette skjer paradoksalt nok i en kommune som gjennom sitt Leve Hele Livet-prosjekt ønsker å bidra til at eldre skal klare seg lenger i hjemmene framfor å havne på langtidsplass på sykehjem.   

– Vi har fått oss så mange nye venner her. Jeg har aldri vært på en plass hvor jeg har hatt det så bra. Hvis dette blir lagt ned, vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Dette må de ikke ta fra oss, sier Judith Eriksen (81) til RA.

Skal flyttes

Drøsen, fellesskapet, trimmen, turene, avislesningen, bingoen og møtet med 1. og 5.-klasse-elever fra Våland skole kan bli borte for rundt 30 brukere som opptil fem dager i uken går eller blir kjørt til senteret. Kommunen vil fordele dem på andre dagsentre andre steder i kommunen, alternativt gi mer tilbud om hjelp og sykepleie i hjemmene. «Det er ledig plass på andre dagsentre», har vært begrunnelsen for sparetiltaket.

– Det er her vi har våre kjekke, nye venner. Denne gjengen må få holde sammen, sier Ingebjørg Bredal (87).

Kari Loland (89) bor like ved senteret, og spaserer dit, godt hjulpet av staver.

– Hadde vi kunnet, skulle vi gått i demonstrasjonstog, men det er litt glatt, sier Loland med et skjevt smil.

Hun er glad for at de pårørende har tryggheten dagsenteroppholdet gir.

– Mine ringer, senest fra Amerika i dag, og sier «du skal vel på dagsenteret?». Dessuten: Aktivitetene her gjør jo at jeg klarer meg bedre hjemme, sier Loland, med henvisning til trim med fysioterapeut og helsepersonell og andre aktiviteter. Bingo, avislesning og diskusjoner skal bidra til hjernetrimmen.

– Mange har blitt alene. Her har vi mye å snakke om, her trøster vi hverandre og bakker hverandre opp, sier Loland.

Trening etter slag

En som har fått merket betydningen av tryggheten, er Torunn Hetlelid (71).

– Jeg fikk slag. Hvis det ikke hadde vært på dagsenteret det hendte, hadde jeg aldri sittet her jeg sitter i dag, sier Hetlelid med blikket opp mot personalet.

Nå har hun fått trent seg opp noe, bevegelsene er blitt bedre. Samtidig sitter frykten for å bli sittende alene hjemme i henne.

– Den ensomheten vil jeg ikke ha, slår hun fast.

Rogaland Teater-skuespilleren Roar Tjølv Jenssen kommer jevnlig innom for å synge og spille, han bidrar på eget initiativ.

Samhold

Samtalene, samholdet, diskusjonene, høytlesningen og de andre aktivitetene betyr mye for Oluf Olsen (91), tidligere skipper på «Bergensfjord» og «Stavangerfjord».

– Hver dag gleder jeg meg til å gå hit. De som jobber her er engler, sier Olsen, som går fire dager i uken og som har brukt senteret i syv år.

LES OGSÅ: – Vålandstunet-brukerne får nye plasser

LES OGSÅ: Ap vil kjempe for Vålandstunet sykehjem