Misliker ordet «kvinnefotball»

– Du var den eneste jenta på guttelaget fram til du var 17. Er det derfor du er god?

– Vet ikke om det bare er derfor, men jeg tror at det har hatt positiv påvirkning. Da jeg begynte var det ikke noe jentelag i området, og det som etter hvert kom var mindre seriøst med dårligere nivå. Jeg er blitt ganske bra i dueller, som er viktig som midtstopper. Det tror jeg har mye med å gjøre at jeg har spilt så mye med og mot gutter.

– Norges Fotballforbund blir kritisert for å prioritere herrefotball foran kvinnefotball. Du har erfaring fra begge deler. Hva er din opplevelse?

– Jeg tenkte ikke så mye over forskjellen da. På yngre klubblag var det ikke så altfor stor forskjell i de klubbene jeg var i. Så fort man kommer opp på A-lag viser jo forskjellene seg tydeligere, først og fremst med tanke på økonomi. Det er mye mindre penger i kvinnefotballen, og hverdagen som kvinnelig fotballspiller er mye mindre glamorøs.

– Folk har vært på ballen og etterlyst mindre fotballbaner for damer. Er det behov for det?

– Jeg synes ikke det er behov for det. Jeg skjønner at man ønsker å finne tiltak som kan gjøre idretten mer attraktiv for publikum, men tror ikke det er enden å starte i. Jeg tror det er viktigere med muligheten til å kunne være fulltidsutøvere. Da blir både de tekniske og fysiske ferdighetene bedre, og kvaliteten øker. Jeg synes man ser resultatet av det internasjonalt, der både nivå og interesse er på vei opp.

– Mats Møller Dæhli tok nylig et oppgjør med kvinnesynet i fotballen, og det velkjente uttrykket «kvinnefotball; ikke er det kvinner, og ikke er det fotball» taler vel kanskje for seg. Men, hva er egentlig status for unge, kvinnelige fotballspillere?

– Det er fortsatt en vei å gå, men jeg tror i hvert fall at det går i riktig retning. Man kan fortsatt møte på diskriminerende og negative holdninger, men jeg har inntrykk av at mange er mer positivt innstilte også. Uansett tror jeg det er positivt at vi nå har fått fram flere kvinnelige profiler, som for eksempel Ada Hegerberg. Hun lykkes i utlandet, og får mye positiv oppmerksomhet i mediene. Det viser at det er mulig å bli utenlandsproff og oppnå anerkjennelse og respekt også som jente.

– Supporterne kalles gjerne lagets tolvte mann. Kvinnefotball har jo jevnt over færre tilskuere enn herrefotball – hva gjør dette med dere som spillere?

– Vi er jo vant til det. Det er sånn hverdagen vår er. For å kunne satse som jente må man ha sterk indre motivasjon, siden det ofte må kombineres med studier og jobb. Men, det er klart at de kampene hvor det er flere tilskuere, blir litt ekstra gøy.

– Hva tenker du egentlig om begrepet kvinnefotball?

– Jeg synes det burde byttes ut med fotball. Det er det sporten heter, enten det er jenter eller gutter som spiller.

– Du har fått tre gule kort siden 2007 – to av dem i fjor. Hva skjedde?

– De gule kortene er vel kanskje ikke så mye å kommentere – det er vel heller relativt få enn mange.

– Har du, eller har du hatt, en drøm om å kunne leve av å spille fotball?

– Det har vært en drøm helt fra jeg var liten. Fotball er det morsomste jeg vet om, og det er mange ganger jeg skulle ønske at jeg hadde tid til å prioritere det enda mer enn det jeg har muligheten til nå. Å få mer tid til å trene, men også mer tid til å hvile, og dermed også ha overskuddet til å trene mer.

– Hva er trikserekorden din?

– Trikserekorden passerte 1000 da jeg var 12, etter det sluttet jeg å prøve – da ble det mer gøy å øve på ulike triks.

– Hvem vinner EM 2017?

– Tror det er mange som har muligheten til å gå hele veien, det har blitt jevnere og jevnere de siste årene. Tyskland er alltid et lag å regne med, og jeg håper selvfølgelig at Norge kan være med og kjempe! Ellers er jo Nederland en «underdog». Kanskje de kan ta gullet på hjemmebane.