Mini-Forus i Paradis

DEBATT: Hvordan skal 3000 arbeidsplasser i Paradis skape liv i Stavanger sentrum når de fleste tar toget ut av byen eller bytter til buss på jernbanen rundt kl. 16.00? spør Stian Robberstad.

Av Stian Robberstad, Storhaug productions

– Det blir ikke mye byutvikling, hvis de som skal investere i Stavanger ikke skal kunne forholde seg til de byplanene vi har vedtatt. Det blir ikke en særlig attraktiv by eller god byutvikling om byplanene som vedtas kun tar hensyn til utbyggernes behov. John Peter Hernes sier til RA at utbyggingen av Paradis skal skje som en del av en helhetlig strategisk plan for utvikling av hele Stavanger sentrum. Tomten som Røkke, Ydstebø og Bane Nor Eiendom skal utvikle ligger strategisk plassert midt i det som er Europas største sammenhengende trehusbebyggelse.

LES OGSÅ: Hernes: –Åpenhet og tempo er ikke motsetninger. Heller ikke i Paradis.

Om Paradis skal inngå i en del av en helhetlig strategisk plan for hele Stavanger sentrum så må det bedre planer på bordet. Forslagene som foreligger evner ikke å koble sentrum på hverken Paradis, Våland, Storhaug eller deler av Hillevåg. Hvor blir det av dialogen med trehusbyen, naboene og den lokale historien? Forslagene er forutsigbare til det kjedsommelige og kunne vært hentet ut fra hvilken som helst næringsklynge i Europa. Nøkkelen til en langsiktig og bærekraftig byutvikling ligger ikke i å oppføre generiske kontorbygg i sentrum, vi sikrer ikke fremtiden med å flytte Forus nærmere Stavanger.

Bane Nor Eiendom, Røkke og Ydstebø sitt trumfkort heter «Fortetning rundt eksisterende kollektivakser» og er en gigantisk gavepakke til eiendomsutviklere i hele Norge. Endelig kan tomter, som har ligget til modning i åresvis, realiseres og maksimeres.

Lokalpolitikerne blir tatt på ordet rundt den grønne retorikken og blir således tvunget til å godta planer som ellers ville vært helt utenkelige.

Hvilke lokalpolitikere ville, i fredstid, velsignet planer om å bygge et Mini-Forus i Paradis og utvikle Stavanger stasjon med vanvittige 100.000 kvm? En vil altså bygge en mur mellom sentrum, Lagård og Paradis samtidig som en ønsker å forsterke koblingene til sentrum? Utbyggerne kaster glør i øynene på lokale politikere med lovnader om x antall kontorer, solfylte uteområder og næringslokaler og som attpåtil skal redde miljøet. Forsking viser imidlertid at høyt ikke er ensbetydende med miljøvennlig, tvert imot, man oppnår høyere befolkningstetthet, om det er målet, ved å bygge tett, lavt og variert. Hvor stort blir CO2-avtrykket i Paradis og hvordan står dette i forhold til den nylig vedtatte miljøplanen? Motivene til utbygger er tydelige og urokkelige, man skal da kunne tjene fett på eiendom uten at noen stiller spørsmål med motivene?

Hvordan skal 3000 arbeidsplasser i Paradis skape liv i Stavanger sentrum når de fleste tar toget ut av byen eller bytter til buss på jernbanen rundt kl. 16.00? Hernes har tidligere sagt at det burde legges ned forbud mot kantiner i kontorbygg i sentrum for å få arbeiderne til å spise lunsj på flere av byens restauranter. Gjelder dette også for Paradis og Stavanger stasjon? Planen som foreligger for stasjonsområdet fremstår mer som en selvforsynt kontor og shopping enklave hvor man får tilfredsstilt samtlige umiddelbare behov på vei til og fra en destinasjon.

LES OGSÅ: LEDER: Dårlig tid i Paradis

– Vi i Stavanger kan slett ikke ta som en selvfølge at vi om fem, ti eller tjue år oppleves som en spennende by å etablere seg i. Enig, vi må jobbe aktiv for å gjøre byen attraktiv ved å utvikle særpreget, forsterke det unike, nærheten til havet, naturen, trehusbyen og kulturlivet og gjeninnføre en sosial boligpolitikk som ikke skremmer vettet av studenter, aleneforsørgere og nyetablerte. Det stemmer at den internasjonale trenden er å flytte tilbake til sentrum, det er her de unge og fremadstormende vil etablere seg, kampen om de kloke hodene skjerpes stadig. Noe man blant annet nå ser skrekkeksempel på i San Francisco hvor eiendomsprisene ene og alene er overlatt til privatmarkedet medkatastrofale følger. Det er nettopp derfor flere europeiske byer blant annet regulerer sentrumsnære tomter til rimelige boliger slik at det i det hele tatt er mulig å etablere seg i byene. Interessante byer skapes gjennom mangfold, en forutsetning for dette er at alle sikres tilgang til byen.

– God arkitektur får vi ved å stille krav om det. Men det er også nødvendig at vi som by arbeider aktivt sammen dem som skal oppføre viktige nye bygg, for å gjøre det mulig å få på plass kvaliteter som står seg over tid. Det er det arbeidet vi nå må gjøre i Paradis. God arkitektur og fokus på kvalitet burde selvsagt vært et premiss for all utbygging også utbyggingen av Paradis. Hvilke ingredienser skal til for å skape god arkitektur? Noen mener det er å forstå tomten, konteksten og området. Andre mener det har å gjøre med materialer, lys og skala og dialogen menneskene som skal bruke og leve der. Noen arkitekter overnatter og holder rituelle workshops med samtlige på kontoret på tomta for å få området og omgivelsene under huden. En av forutsettingene er å koble seg på byen og området man bygger i. Altfor ofte ser vi prosjekter som er tegnet etter copy and paste metoden av store, nasjonale og internasjonale, arkitektkontorer som har lite eller ingen nærhet til hverken byen eller menneskene som bor der.

LES OGSÅ: En by tar form

Hernes er inne på noe viktig når han sier at vi som by må arbeide aktiv sammen med dem som skal oppføre viktige bygg. Medvirkning sammen med byens innbyggere er ikke bare nøkkelen det er også lovpålagt gjennom plan og bygningsloven som blant annet sier at loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.

- Cities have the capability of providing something for everybody, only because, and only when, they are created by everybody.
 Jane Jacobs