I årene framover ligger det an til langt lavere uttak fra oljefondet. Dersom regjeringen bruker handlingsregelen fullt ut, kan oljepengebruken bare øke med i snitt 3–4 milliarder årlig.

Milliardgapet som venter

Regjeringen slår selv fast at veksten i oljepengebruken ikke kan fortsette. På tross av det har de blå gitt fagre valgløfter og forpliktet seg til kostbar politikk.

 

Av Bjørn S. Kristiansen og Sofie Prestegård

Aldri har det blitt brukt så mye oljepenger som under Høyre-leder og statsminister Erna Solbergs første regjering. På fire år har oljepengebruken økt med 60 prosent – drøyt 20 nye milliarder hvert år mellom 2013 og 2017. I 2017 pumper Solberg og finansminister Siv Jensen inn 220,9 milliarder oljekroner.

Slik kan det ikke fortsette, påpeker regjeringen selv i Perspektivmeldingen som ble lagt fram tidligere i år.

I årene framover ligger det an til langt lavere uttak fra oljefondet. Dersom regjeringen bruker handlingsregelen fullt ut, kan oljepengebruken bare øke med i snitt 3–4 milliarder årlig. Samtidig som Høyre og Frp har forpliktet seg til nye, store utgifter eksempelvis på samferdselsfeltet og forsvarsfeltet, går partiene til valg med dyre løfter.

Her er et par eksempler:

* I inneværende periode har de borgerlige samarbeidspartiene redusert avkortingen av pensjonen til gifte og samboende pensjonister med 5 prosent, til en årlig kostnad på 2,7 milliarder. Frp går til valg på å fjerne all avkorting. Det vil bety en ekstra kostnad opp mot 6 milliarder kroner årlig, anslår partiet.

* I inneværende periode har regjeringen kuttet skatter og avgifter med 22 milliarder. Høyre går til valg på å redusere og fjerne formuesskatten på såkalt arbeidende kapital. I sum blir regningen 7,5 milliarder kroner.

LES OGSÅ: Slik vil Jonas bruke 15 skattemilliarder

Forsvar og samferdsel

Dette er imidlertid valgløfter. I inneværende periode har regjeringen lagt på bordet både en langtidsplan for Forsvaret og en Nasjonal Transportplan som forplikter – og vil kreve betydelig økte investeringer utover dagens nivå de kommende stortingsperiodene. Den 12-årige samferdselsplanen har en ramme på over 933 milliarder kroner. Regjeringen legger opp til å øke samferdselsbevilgningene de første seks årene med i snitt 12,1 milliarder hvert år.

Forsvarssatsingen er også ambisiøs: Forsvarsbudsjettet skal fram mot 2020 økes til et nivå som ligger om lag 7,2 milliarder kroner over dagens nivå på drøyt 50 milliarder. Over de neste 20 årene mener regjeringen at Forsvaret har et merbehov på om lag 165 milliarder kroner.

I tillegg har Høyre, Frp og Arbeiderpartiet alle forpliktet seg til å øke forsvarsbevilgningene i tråd med NATOs målsetting om at alle medlemsland innen 2024 skal bruke 2 prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar.

VALGOMAT: Hvilket parti bør du stemme på?

Kutt i 2030

Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, viser til flere faktorer som gjør det mer krevende økonomisk i årene som kommer: Økt innvandring, flere eldre, og lavere oljeinntekter.

– Nordsjøen tømmes. Hvor fort bestemmes av klimakrav, funn og oljepris. Uansett vil oljeinntektene avta, og avkastningen fra oljefondet blir lavere enn det vi hadde sett for oss til inntil nylig, sier Dørum.

Siden årtusenskiftet har vekslende regjeringer kunnet bruke elleve friske oljemilliarder årlig i snitt.

– De neste 12–13 årene vil de bare kunne bruke en fjerdedel av dette, om de skal holde seg innenfor handlingsregelen, påpeker Dørum.

– Hva betyr det de neste budsjettene?

– Helt skjematisk vil oljepengebruken kunne økes med 8 milliarder kroner i 2018, men deretter vil den årlige innfasingen krympe til 2–3 milliarder. Dette innebærer åpenbart at rommet for store satsinger av den ene eller andre art, er mye mindre enn det har vært. Og det blir mer krevende utover. Etter 2030 må man begynne å kutte i budsjettene. Da vil vi måtte bruke 5 milliarder mindre hvert år, i snitt.

– Hvor godt gjenspeiles denne situasjonen i valgkamp hvor det kommer nye fagre løfter annenhver dag?

– Jeg vil si det reflekteres i noen grad når Ap vil øke skattene. Det viser at de har skjønt at nye velferdssatsinger krever at inntektene må opp. Det er en respons på det problemet. Det er ikke en fullstendig respons, men det er i hvert fall en respons. Mens det å ønske 50 milliarder i skattelettelse vil, slik budsjettvirkeligheten ser ut nå, innebære at man også må kutte nær tilsvarende i offentlige utgifter, sier Dørum, og legger til:

– Så må det sies at lavere skatt også har en positiv effekt på de økonomiske veksten. Svaret på finansieringsgapet må innebære mer enn å øke skattene og opprettholde utgiftsnivået. Man må også se kritisk på offentlig pengebruk, og se på hvordan man kan få flere i jobb. Det vil være å foretrekke fremfor å øke skattene fra et allerede høyt nivå.

– Må jukse

Kommentator i det liberalkonservative tidsskriftet Minerva, Jan Arild Snoen, har bakgrunn både fra Frp og Høyre, men meldte seg ut av sistnevnte blant annet som følge av den økonomiske politikken. Han mener den verste sammensetningen for norsk økonomi framover er en mindretallsregjering, slik vi har hatt de siste fire årene.

– Da må de først gi ut godsaker internt i regjeringen, så gi ut godsaker til partiene på Stortinget. Her har Høyre, vanligvis et ansvarlig økonomisk parti, blitt sittende i midten og blitt overlesset med krav, sier han til Dagsavisen.

Snoen har liten tro på at partiene – på noen av sidene – vil klare å stramme tilstrekkelig inn i årene som kommer, selv om det blir trangere tider.

– Det er lite å more seg med nå, hvis ikke de jukser. Det gjør de allerede litt ved å ta ut utbytte av statlige selskaper, for eksempel.

 

Jensen: – Går fint i hop

Finansminister Siv Jensen fester lit til at økonomisk vekst og effektivisering vil redde budsjettbalansen.

Av Sofie Prestegård

I regjeringens egen perspektivmelding påpekes det at det ikke er sannsynlig «at en mer effektiv offentlig forvaltning alene vil få utgiftsveksten ned på linje med veksten i inntektene». For å skape balanse mellom inntekter og utgifter, må mer effektiv forvaltning kombineres med at flere kommer ut i arbeid. Men andelen av befolkningen som er i jobb falt over tid, og Norge står foran en eldrebølge.

Mener alvor

Perspektivmeldingen peker på to andre grep som bidrar til at statsfinansene blir bærekraftige: Økt skatt og økt privat medfinansiering. Altså at Ola og Kari Nordmann betaler mer i skatt og mer for tjenester.

Men økt skatt vil ikke finansminister Siv Jensen, fra partiet for lavere skatter og avgifter, være med på.

– Men hvordan går alle de nye valgløftene i hop med det begrensede handlingsrommet og de dyre forpliktelsene?

– Dette kommer til å gå veldig fint i hop. Det ser vi når vi nå lager statsbudsjettet for 2018. Vi mener alvor med både LTP og NTP, akkurat som vi mener alvor med finansieringen av sykehusene og satsingen på eldreomsorg.

– Men veksten i oljepengebruken kan ikke fortsette i samme takt som til nå?

– Vi kommer fortsatt til å fase inn oljepenger i årene som kommer. Samtidig er det grunn til å tro at norsk økonomi kommer til å være i vekst i årene som kommer, og at vi gjennom det vil få et økt handlingsrom, sier Jensen.

Tror trenden snur

Hun tror også det finnes et betydelig effektiviseringspotensial.

– Nye Veier er et glimrende eksempel på hvordan det går an å organisere ting på en annen måte og bygge vei billigere og raskere.

– Sysselsettingsgraden har vært fallende og vi blir flere eldre. Er det realistisk å forvente at så mange flere vil komme i jobb at gapet dekkes opp?

– Det er helt riktig at sysselsettingsgraden har vært fallende i en tiårs periode i tiår. Det positive nå er at trenden ser ut til å bli brutt. Det er gode nyheter.

 

Handlingsregel og oljepengebruk

* Handlingsregelen er enkelt forklart en plan for å sikre en jevn og langsiktig, forsvarlig bruk av oljepengene.

* Regelen forutsetter at vi over tid bruker like mye av oljefondet (Statens pensjonsfond utland) som den forventede realavkastningen. Denne er senket fra 4 til 3 prosent av fondets kapital.

* I statsbudsjettet for 2017 la regjeringen opp til å bruke vel 225 milliarder oljekroner, noe som tilsvarer rundt 3 prosent, men reduserer oljepengebruken med 4,7 milliarder kroner i revidert nasjonalbudsjett.

* I statsbudsjettet omtales bruken av oljeinntekter som det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet. Dette har gått oppover gjennom flere år.

* Sentralbanksjef Øystein Olsen kommenterte dette i sin årstale i februar 2017: Nivået på bruken av oljepenger har nådd 8 prosent av BNP for Fastlands-Norge [ ...].

* Handlingsrommet framover vil bli trangere. I fjor ble det for første gang tatt penger ut av fondet for å dekke det oljekorrigerte underskuddet. Vi kan ikke lenger basere oss på at oljefondet vil fortsette å vokse som andel av økonomien.

Kilder: NTB, Faktisk.no