IOR Norway-konferansen har offisiell åpning tirsdag, men allerede mandag var de mest ivrige på laboratorieomvisning på UiS. Konferansen, som handler om økt oljeutvinning, er den fjerde i rekken, og samler 500 fagfolk fra hele verden. Her deler sjefingeniør Reidar I. Korsnes sin kunnskap med noen av deltakerne. Foto: Arne Birkemo

Milliard-jegerne på UiS

Én prosent bedre oljeutvinning på et oljefelt tilsvarer 75 operahus i Oslo i inntekter. Derfor samles 500 oljefagfolk fra hele verden på UiS denne uken.

Da produksjonen på Ekofisk-feltet startet i 1971, regnet man med en oljeutvinning på 17 prosent av reservoarene. 46 år etter opererer man med en utvinningsandel på 52 prosent.

Takket være ny teknologi blir det stadig enklere og renere å hente opp olje.

Det nasjonale IOR-senteret (improved oil recovery) ved Universitetet i Stavanger er i front på hvordan man hele tiden finner metoder for å utvinne mer olje – mer miljøvennlig – fra de eksisterende oljefelt på norsk sokkel.

– Det handler om å spise så mye som mulig av bordet som allerede er dekket, sier senterleder Merete Vadla Madland.

Enorm forskjell

Per i dag ligger rundt 50 prosent av alle oljeressursene i Norge fremdeles igjen på sokkelen. Hver smule på bordet er ifølge Vadla Madland verdt vanvittige pengesummer.

– Én prosent høyere oljeutvinning på et oljefelt betyr inntekter tilsvarende 75 operahus i Oslo, sier hun.

Operaen sto ferdig i 2008 og kostet 4,2 milliarder kroner.

– «Hva er tallet?», spurte en av de mange ministrene som har vært og besøkt oss. Altså hvor høy utvinningsprosent vi kan oppnå. Jeg svarte 70 prosent. Om det er så høyt, vet vi ikke ennå, men utviklingen går stadig framover, forteller Vadla Madland og fortsetter:

– Den letteste oljen å utvinne er oljen som sitter i hulrommene på steiner. Det vanskeligste er å utvinne oljen som er limt til steinen, men det har vi altså funnet oppskriften på.

Hun understreker at forskningen ikke bare handler om å tjene mest mulig oljepenger. Miljøaspektet er også viktig.

En som jobber nettopp med det er doktorstipendiat Eystein Opsahl. Kort fortalt jobber Opsahl med polymerer som er lange molekylkjeder som injiseres sammen med vannet inn i oljereservoarene. 

– Polymerene gjør vannet til en seig væske som brukes for å komme til oljen som ikke nås under vanlig vanninjeksjon, og dermed utvinnes mer olje enn det ellers ville vært. Mitt arbeid består av å finne ut av hvordan disse polymerene oppfører seg hvis de skulle komme ut i sjøen, forklarer Opsahl

500 fagfolk på plass

IOR-senteret ble opprettet i 2013. I dag jobber 18 doktorstipendiater, samt ti postdoktorer ved senteret. IOR-senteret består av UiS, IRIS og IEF, samt 11 oljeselskaper.

– I Stavanger er vi gode på å jobbe tett med oljebransjen. Selskapene har en aktiv rolle, og forskningen vår tar utgangspunkt i reelle utfordringer fra arbeidslivet, sier senterlederen. 

Hvert år har de arrangert konferansen IOR Norway. I år arrangerer IOR-senteret konferansen med EAGE (European Association of Geoscientists & Engineers). Nær 500 fagfolk, fra oljeselskaper og forskermiljø i inn- og utland er samlet på UiS fram til og med torsdag.