Nyheter

Migranter står fast på Balkan - nå hoper de seg opp i Bosnia

Tre år etter toppen av flyktningkrisen i Europa er over 65.000 mennesker fortsatt i limbo på Balkan. Bosnia er blitt et nytt opphopningspunkt.

Bilde 1 av 2

Da tusenvis av mennesker strømmet nordover gjennom Balkan under flyktningkrisen i Europa i 2015, var ikke Bosnia en del av ruten.

Men i år er Bosnia-Hercegovina, som var åsted for krig for bare litt over 20 år siden, blitt et oppsamlingssted for migranter som prøver å komme seg lenger nord i Europa.

Flere tusen migranter sover nå i telt og provisoriske løsninger i Bosnia ved grensen til Kroatia, i håp om å komme seg til Kroatia og deretter videre.

– Migrantene blir sittende fast i et av de fattigste landene i Europa, med svak økonomi og nærmest et ikke-eksisterende asylsystem. I tillegg har Bosnia store politiske spenninger, sier professor Marko Valenta ved NTNU til Dagsavisen.

Les også: - Folk i Europa har ingen anselse om hva som foregår her. 

Ny rute

Over 10.500 migranter har ankommet Bosnia-Hercegovina fra starten av i år og fram til 12. august, ifølge Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM). Det er 25 ganger så mange som samme periode i fjor.

Da flyktningkrisen toppet seg i 2015, var det den såkalte Balkan-ruten over Hellas, Makedonia, Serbia og deretter Kroatia eller Ungarn migrantene og flyktningene tok. Høsten 2015/vinteren 2016 tok det brått slutt, da grensene mellom disse landene ble stengt for migranter og flyktninger.

Fordi Serbias grense mot EU-landene Ungarn og Kroatia i nord nå er så godt som stengt, har migrantene dannet en ny rute nordover: via Bosnia-Hercegovina, som ikke er EU-medlem – med mål om å komme videre via Kroatia.

###

Det dreier seg blant annet om personer som allerede har oppholdt seg i Europa en god stund – mange har vært sittende fast to-tre år i nabolandet Serbia eller i Hellas. Etter migrantavtalen mellom EU og Tyrkia, som har holdt igjen de fleste migranter og flyktninger på de greske øyer, kommer det ikke lenger mange den veien.

– Etter at Balkan-korridoren ble stengt i 2015/2016 har det vært veldig lave ankomsttall til disse landene. To land har sett en økning: Hellas, på grunn av at folk ikke kan fortsette videre, og Bosnia, sier Marko Valenta, som har kompetanse spesielt på migrasjon og Balkan.

Blant dem som lenge har vært i limbo i Europa og nå befinner seg i Bosnia, er en afghansk familie med sju barn. Familien Habibi dro fra Afghanistan for tre år siden, og reiste nylig fra Serbia til Bosnia. Men de kom ikke videre inn i Kroatia.

– Vi er som en kasteball, sier Abdullah Habibi til The Financial Times.

STÅR FAST: Migrantene står fast i Bosnia. FOTO: NTB SCANPIX

Migrantene står fast i Bosnia. FOTO: NTB SCANPIX

Les også: Spania vil ha koalisjon mot fryktpolitikken, søker mot Merkel

65.000

Det er blitt en fastlåst situasjon for tusenvis av mennesker på Bakan og regionen rundt: Tre år etter at grensene ble stengt i området og hindret folk i å komme videre til Vest-Europa, er over 65.000 migranter og flyktninger «strandet» i landene Hellas, Makedonia, Romania, Serbia, Ungarn, Slovenia og Kroatia, ifølge tall fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM).

Det store flertall, over 60.000, befinner seg i Hellas.

– Disse menneskene befinner seg i en forferdelig situasjon. Det paradoksale er at mange av dem ville fått opphold dersom de haddet kommet seg til Vest-Europa, for eksempel Tyskland. En del av dem som står fast i disse landene er for eksempel fra Syria. For andre grupper er det mer problematisk. Det gjelder blant annet de som kommer fra Pakistan, sier Valenta.

Blant migrantene i Bosnia er det også personer som har kommet direkte fra Iran til Serbia, og som deretter har kommet seg over til Bosnia. Dette har skjedd etter at Serbia for ett år siden innførte visumfrihet for iranere og indere.

Blant opprinnelseslandene er Pakistan (34 prosent), Syria (16 prosent), Iran (13 prosent), Afghanistan (11 prosent) og Irak (ni prosent).

– Disse menneskene er «strandet» i Bosnia, og vil trolig være det i lang tid, sier Marko Valenta.

Les også: Ytre høyre avgjør asylpolitikken i Europa

Stanses

Migrantene forsøker seg over til Kroatia, men de fleste lykkes ikke.

– Kroatia erfarte migrantkrisen i 2015, og har derfor bygget opp en storskala beredskap for å kontrollere grensen. Kroatia ønsker å bli medlem av Schengen-samarbeidet, og gjør derfor det landet kan for å gjøre grensen mindre porøs. De frykter at dersom migrantene kommer inn i Kroatia, vil landet miste sin troverdighet og svekke sjansene for å bli Schengen-medlem, sier Valenta.

Samtidig er det vanskelig å komme tilbake til Serbia dersom migrantene skulle prøve på det, påpeker ham.

– Det finnes returavtaler mellom land i regionen, men landene de kom via er ikke alltid ivrige i å ta dem tilbake igjen, sier Valenta.

Les også: Forsker: Det er en politisk krise i Europa

Spenninger

Bosnia-Hercegovina sliter på flere plan etter krigen som pågikk fra 1992 til 1995, og som var den blodigste og mest kompliserte av krigene ved oppløsningen av det tidligere Jugoslavia. For Bosnia er det en ny situasjon at landet må håndtere migranter og flyktninger.

– Først var det en stor overraskelse, landet har ikke opplevd det før. Bosnia er allerede et land med store politiske spenninger, og migrasjonen har til dels skapt en ekstra spenning. Landet har en svak sentralstat, og når sentrale myndigheter i Sarajevo ønsker å fordele migrantene rundt i landet blir det fort tolket negativt av lokale myndigheter, som er skeptiske til sentralmyndighetene. Lokalpolitikere, blant annet i den serbiskdominerte delen Bosnia-Hercegovina, Republika Srpska», protesterer mot dette, sier Valenta.

Samtidig har mange i befolkningen vist stor solidaritet med migrantene og flyktningene.

– Vi har sett mange eksempler på at folk viser en humanitær innstilling og hjelper migrantene. Veldig mange i Bosnia har selv vært internt fordrevne eller har returnert etter selv å ha flyktet under krigen, sier Valenta.

Den største utfordringen er å huse migrantene. Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) jobber med å finne tak over hodet for dem.

– Situasjonen er en humanitær katastrofe, det er ingen tvil om det, sier Peter Van der Auweraert, IOMs representant i Bosnia-Hercegovina, til nettstedet Infomigrants.

EU har lovet 8.5 millioner euro i støtte til å bygge mottakssentra og å styrke grensekontrollen.

Les også: Her er flokene som splitter EU på migrasjon

– Vil stanse opp

Marko Valenta tror det vil komme færre til Bosnia etter hvert, av tre grunner:

– For det første vil grensen mellom Bosnia og landene i øst styrkes. For det andre vil andre migranter se at det ikke er lett å komme videre til Kroatia fra Bosnia. For det tredje vil de erfare dårlige mottaksforhold og at det er svært små sjanser for å få opphold også i Bosnia, sier Valenta.

Det er ingenting som tyder på at migrantene og flyktningene som er blitt sittende fast på Balkan-halvøya kommer noen vei med det første.

– De vil nok være i en veldig vanskelig situasjon lenge, sier Valenta.

Les også: Ble bedt om å ta imot 11.069 flyktninger - tok imot 28. 

Mer fra Dagsavisen