Av: Frode Myrhol, Gruppeleder FNB
Byvekstavtalen skal snart opp til behandling i Stortinget, avtalen bygger på et ønske om en miljøvennlig byutvikling og et mål om nullvekst i biltrafikken. Dette er et av to største prosjektene i regionen de kommende årene, det andre er nytt sykehus.
Regjeringen som har godkjent avtalen pålegger store deler av befolkningen en enorm ekstraskatt gjennom landets høyeste bompengenivå. Samtidig som regjeringen bryter alt av statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging ved å planlegge nytt sykehus på Ullandhaug.
At regjeringen kan gå inn for en byvekstavtale med landets høyeste bompengenivå for å prøve å oppnå nullvekst i biltrafikken, samtidig som de legger nytt sykehus til Ullandhaug som vil føre til 40 prosent vekst i biltrafikken er grovt alarmerende.
Finnes det ikke intern kommunikasjon innad i regjeringsapparatet, snakker ikke de ulike departementene sammen? Kanskje er problemet rett og slett at de ikke bryr seg om at de pålegger de som er avhengige av bilen i regionen tidenes ekstraskatt, kanskje bryr de seg ikke om at de tar ut 1 milliard av kjøpekraften i en region som sliter med lavkonjunktur, kanskje bryr de seg ikke siden de sender regningen videre til folket. Nullvekstmålet er fint å gjemme seg bak i teorien for å rettferdiggjøre rushtidsavgift og ny bomring, men når det gjelder eget prestisjeprosjekt med nytt sykehus på Ullandhaug så er målet om nullvekst tydeligvis ikke viktig.
Utbygging av infrastruktur til sykehuset ligger foreløpig ikke inn i Byvekstavtalen, men enkelte krefter har ymtet frampå om at dette må kunne inkluderes. Om det skjer er det jo tidenes paradoks, tenk det, bompenger innkrevd for å oppnå nullvekst i biltrafikken brukes til å finansiere infrastruktur i et prosjekt som vil gi en økning i biltrafikken på 40 prosent.
Å styrke kollektivtilbudet i regionen ved å bygge ut kollektivfelt tror jeg de fleste er enige om er fornuftig. Men det er dessverre stor forskjell på kollektivfelt for vanlige buss og prosjektet som er satt i gang her i regionen med midtstilt bussvei. Den midtstilte løsningen vi legger til rette for er negativ i et byutviklingsperspektiv på grunn av et enormt arealbeslag og den negative innvirkningen dette vil ha for å skape gode miljøer langs traseen. Vi bygger nærmest en fire felts motorvei gjennom tettbygde bydeler som skaper en enorm barriere i området, de som har bevegd seg i områder hvor bussveien er ferdigstilt har neppe blitt veldig imponert over omgivelsene.
Jeg har fått god kunnskap om prosjektene gjennom mitt arbeid i kommunalstyret for byutvikling og jo mer vi jobber med bussveien, jo mer skeptisk blir jeg til hele prosjektet. Jeg har foreslått å sende planene tilbake i hver reguleringssak som har kommet på bordet, ikke bare på grunn av at dette finansieres av bompenger, men like mye på grunn av at planene i seg selv nærmest er groteske i forhold til arealbeslag og kostnad i forhold til faktisk nytte.
På strekningen Motorveien til Madlakrossen finnes det i dag et funksjonelt og velfungerende kollektivfelt hvor bussen kjører forsinkelsesfritt, likevel skal det brukes hundrevis av millioner på strekningen. Spriket mellom kost og nytte er en klart medvirkende årsak til at hele Byvekstavtalen blir sett på som samfunnsmessig ulønnsom i en utvidet kvalitetssikring (KS2).
Etter hvert som jeg har jobbet med prosjektet bussveien, så spør jeg meg selv om bussveien nå faktisk har blitt selve målet og ikke lenger er et middel for å få flere folk til å reise kollektivt.
Det skal kuttes i antall holdeplasser og det virker som det er viktigere at bussen kommer fort fram enn at folk faktisk reiser kollektivt.
I overkant av 100 personer har de to siste ukene sendt sine bekymringer til alle stortingsrepresentantene, hittil har kun 3 av 169 svart. Befolkningen i regionen fortjener bedre.
Ansvarsfraskrivelsen er total og tilbake sitter innbyggerne i regionen med regningen for prosjekter blåst ut av alle proporsjoner til en kostnad som overhodet ikke står i sammenheng med nytten av prosjektene.