– Mennesker går i oppløsning rett foran øynene våre

– Vi så mennesker gå i oppløsning foran øynene våre. Livet de lever er tortur. De har mistet alt håp, forteller Elma Smajic.

Fra juli til oktober var hun feltarbeider i den lille øystaten Nauru, der asylsøkere og flyktninger som har forsøkt seg til Australia holdes i oppbevaring. Nesten alle har nå vært der i fem år.

– Jeg lærte meg fort at man ikke måtte spørre dem hvordan det går, sier Smajic.

Saken fortsetter under bildet. 

Elma Smajic i Leger uten grenser ble rystet da hun jobbet på Nauru.  Foto: Åsne Gullikstad

Selvmord og selvskading

Selvmordsforsøk, selvskading og alvorlige psykiske lidelser, også hos barn – dette er noe av det som er kommet fram i rapporter om flyktninger og asylsøkere på Nauru.

Den lille øya har i mange år stått i sentrum i den opphetede debatten om Australias omstridte asylpolitikk.

Politikken innebærer at Australia betaler Nauru og Papua Ny-Guinea for å huse asylsøkere og flyktninger som har forsøkt seg sjøveien til Australia og blitt fanget opp på vei dit. I Papua Ny-Guinea er det på øya Manus de oppbevares.

Dette foregikk først i en periode mellom 2001 og 2008, og ble tatt opp igjen fra 2012.

Les også: Storm over båtflyktninger til Australia

Miniøy

Fra 2013 ble en ny politisk endring innført. Den innebar at heller ikke de som kvalifiserer som flyktninger får opphold i Australia. Nauru og Manus Island fungerer altså ikke som «venteværelser» for å komme inn i Australia: i utgangspunktet skal ingen av dem noen gang inn i Australia.

Ulike avtaler har sørget for at noen av dem er blitt bosatt i blant annet Kambodsja og USA. Men de fleste er kun blitt værende på Nauru og Manus. De som bor der nå har vært der lenge. Ikke siden 2014 har nye asylsøkere blitt plassert på Nauru, ifølge statsminister Scott Morrison. Ordningen har ført til en massiv nedgang i ankomster til Australia via sjøveien.

Saken fortsetter under bildet. 

Øystaten Nauru er verdens tredje minste stat i areal. Foto: NTB scanpix

På Nauru er det kun om lag 11.300 innbyggere. Det er verdens tredje minste stat i areal, etter Vatikanstaten og Monaco. Det tar kun 25 minutter å kjøre rundt hele øya, ifølge Smajic.

Det er nå rundt 600 asylsøkere og flyktninger på Nauru. De er ikke lenger sperret inne i leirer, men kan gå fritt omkring. Men få av dem har arbeid, og de har lite å gjøre.

Slutter å spise

Tilstanden for menneskene på Nauru var så sjokkerende at det preget alle i teamet fra Leger uten grenser, forteller Elma Smajic.

– Mange hadde vært i felten og sett mye lidelse før. Men ingen av oss hadde noen gang sett så syke mennesker. Det verste var at det føltes som om det var for sent å hjelpe dem. Den eneste måten å hjelpe dem på er å få dem ut, sier Smajic, som jobbet med ikke-medisinske oppgaver.

Leger uten grenser har behandlet 78 pasienter som har forsøkt å begå selvmord, har selvmordstanker eller skader seg selv. Mange barn lider av traumer og sliter med å spise, drikke og prate.

Selvmord

Ifølge Flyktningrådet i Australia lider 80 prosent av posttraumatisk stress-syndrom. Mange av dem, blant annet barn, har forsøkt å ta livet sitt på ulike måter. De har blant annet forsøkt å:

* Tenne på seg selv.

* Henge seg.

* Drikke vaskemiddel.

* Tenne på husene.

* Ta overdoser med piller.

Elma Smajic forteller om en voldsom forverring i løpet av dette året.

– Tre ting endret folks mentale tilstand dramatisk. For det første passerte mange av dem fem år, og de hadde fått beskjed om at det ville gå maks fem år. For det andre fikk mange nei fra USA. For det tredje tok en ung mann livet sitt. Folk kom i en situasjon der de mistet alle følelser og ble resignert. Da begynte flere med selvskading og selvmordsforsøk, forteller Smajic.

Les også: Går tilbake til omstridt politikk - sendes til naboøyene

Ble kastet ut

Leger Uten Grenser drev medisinsk hjelp på Nauru fra november 2017, men i oktober besluttet Naurus regjering å sende organisasjonen ut. Årsaken var at deres tjenester «ikke var ønsket lenger».

Elma Smajic tror en viktig grunn til at Leger uten grenser ble kastet ut var at organisasjonen bidro med å skrive medisinske rapporter som førte til at noen alvorlig syke mennesker fikk komme ut av Nauru for å få behandling, blant annet i tilfeller der barn har sluttet å spise og drikke.

– Jeg tror også en annen grunn var at vi ble vitner til det menneskene der går gjennom, sier hun.

En egen kampanje, «Kids Off Nauru», har jobbet spesielt for å få barnefamilier ut av Nauru. Dette har nå begynt å skje: Australias statsminister Scott Morrison sa 1. november at australske myndigheter har begynt å flytte alle barn, og at alle barn skal være ute innen utgangen av 2018.

I dag er det 17 barn igjen på Nauru, ifølge «Kids Off Nauru».

Syke barn

I enkelte tilfeller tidligere i år oppsto det vanskelige situasjoner rundt alvorlig syke barn. En av dem gjaldt en 13-åring fra Sri Lanka som Elma Smajic hadde kontakt med. Han hadde sluttet å spise og drikke. Den australske grensevakten ga ham lov til slutt lov til å reise til Australia, men kun med ett familiemedlem. Gutten nektet. Han ville ha med hele familien.

– Han sa: «Hvis dere tar meg til Australia uten familien, dør jeg likevel, så da vil jeg heller dø her på øya», forteller Smajic.

En uke senere fikk hele familien lov til å dra. De er nå bosatt i Australia.

– Jeg var alvorlig bekymret for at foreldrene skulle gjøre noe mot seg selv. De var i utgangspunktet ressurssterke foreldre, men dette holdt på å ta knekken på dem, sier hun.

Hun håper nå de siste barnefamiliene kommer seg ut snart, som lovet.

– Det er fantastisk at dette begynner å skje. Samtidig føles det enda verre for dem som er igjen som ikke har barn. De føler at de ikke har noen grunner som kan ta dem ut av øya. De ser ingen vei ut, sier hun.

Les også: OECD: Effekten av migrasjon er positiv på sikt

USA-avtale

Bildet av Australias immigrasjonspolitikk er ikke entydig: Samtidig som Australia har denne kontroversielle offshore-ordningen, er det et av landene som tar imot flest kvoteflyktninger, med mer enn 15.000 kvoteflyktninger i 2017, ifølge Flyktninghjelpen.

Problemet for asylsøkere og flyktninger på Nauru er at svært få av dem kommer seg videre. Noen er blitt bosatt i blant annet Kambodsja. Da Barack Obama var president i USA inngikk Australia en avtale om at USA skulle ta imot 1.250 av flyktningene på Nauru og Manus. Så langt har under 500 dratt, ifølge The Guardian. USA har etter at Trump-administrasjonen tok over innført svært strenge krav til enkelte nasjonaliteter, blant annet iranere, som utgjør en stor gruppe av flyktningene på Nauru.

– Hele prosessen går kjempetregt, og mange av dem har fått avslag, sier Smajic.

En av psykiaterne hun jobbet sammen med på Nauru, hadde også vært på der ett år tidligere. Kollegaen mente endringene i tilstanden hos folk i løpet av dette året var enorm.

For Elma Smajic var det verste å se hvordan oppholdet over flere år på øya har brutt ned menneskene som bor der.

– En ung iransk mann jeg hadde kontakt med der, hadde bodd der i over fire år. Han var opprinnelig en ressurssterk mann som trente, var aktiv og engasjert, han holdt kontakt med organisasjoner og skrev om forholdene. Til slutt mistet han livsgnisten. Han sultestreiket, men ingenting skjedde. Han sa til meg: «Den eneste forskjellen på oss og de døde, er at vi puster». I dag har jeg SMS-kontakt med ham, men ofte svarer han ikke. Og jeg spør ikke hvordan det går, forteller Elma Smajic.

Les også: Syr igjen leppene i protest