Menigheter priser Gud 294 meter under havet

– Jeg synes det virket som et spennende sted å ha en gudstjeneste, sier Martin Ivar Arnesen, sogneprest i Strand menighet i Ryfylke.

Sammen med sin egen menighet i Strand og Hundvåg menighet i Stavanger, tar han med seg 400 kirkegjengere 294 meter under havet på søndag. De skal feire gudstjeneste i den undersjøiske Ryfylketunnelen, som med sine 14 kilometer strekker seg under fjorden mellom Hundvåg i Stavanger til Solbakk i Strand kommune.  Det skjer tre måneder før den åpnes for trafikk.

Tunnelen er en del av Ryfastprosjektet som hadde byggestart i 2013. Med til sammen tre tunnelløp skal prosjektet sørge for et ferjefritt veisamband mellom Ryfylke og Nord-Jæren. Ryfylketunnelen er den lengste av dem, og vil at på til regnes som verdens lengste undersjøiske tunnel når den står klar i desember, ifølge Statens vegvesen som står bak prosjektet.

Opplyst i blåtoner

Å feire gudstjeneste i havdypet var det sogneprest Martin Ivar Arnesen som kom på for halvannet år siden. På laget fikk han raskt med seg sognepresten på den andre siden av tunnelløpet, Jan Torrey Jensen i Hundvåg menighet.

– For oss handler det om å skape en begivenhet som når bredt ut. Dette gir god PR for både for Den norske kirke, Ryfastprosjektet og Ryfylke, sier Arnesen, som skal holde prekenen med tittelen «connecting people».

– Vi trenger å bygge bruer og tunneler for å bringe folk sammen. Det gjelder på alle sider i samfunnslivet. Ryfast binder sammen de mange nasjonalitetene som har stått bak byggingen av tunnelene. Prosjektet binder også sammen Ryfylke og Nord-Jæren.

–Er dere spesielt opptatt av Ryfastprosjektet i menigheten?

– I Ryfylke i det hele tatt er det et stort engasjement for Ryfast, og det har jo vært en debatt for og imot. Nå tror jeg folk flest setter pris på tunnelene, sier Arnesen. 

LES OGSÅ: Menighetsråd ber om bomfritak for hele menigheten (RA+)

Bønn og tekstlesning

Selve gudstjenesten skal skje i en del av tunnelen som har fått navnet Fjellhallen. Denne vil bli opplyst av lys i blåtoner. Et storband, solister og forsangere sørger for musikkinnslag. Det hele skal overføres av NRK.

Bjørg Tysdal Moe (KrF), varaordfører i Stavanger, og Irene Heng Lauvsnes (H), ordfører i Strand, skal være tekstlesere på søndag. Forbønnen tar eks-fylkesmann i Rogaland, Magnhild Meltveit Kleppa, seg av, også kjent som Ryfastprosjektets mor. Som samferdselsminister var hun sentral i å få Ryfast-prosjektet vedtatt i Stortinget i 2012.

Selv synes hun Ryfast-gudstjenesten er en kreativ og spennende idé, og derfor svarte hun ja på kirkens forespørsel.

– Jeg er glad i kirken. Forbønn er en fast del av gudstjenesten, og det er kirken som formulerer innholdet. Jeg deltar med glede på søndag. Det blir en flott opplevelse, et minne for livet, skriver Meltveit Kleppa til RA.

Stiller med ambulanse

For Statens vegvesen har hensynet til sikkerhet vært viktig for å kunne gi menighetene sin velsignelse til å feire gudstjeneste i tunnelen. I samråd med entreprenører har Vegvesenet satt en grense på maksimalt 400 kirkegjengere på søndag. Disse har vært nødt til å forhåndspåmelde seg, og plassene er nå fullbooket.

Av HMS-hensyn er rullestoler og barnevogner  forbudt. Egne busser skal frakte menigheten ned og opp av havdypet. I tillegg har Vegvesenet inngått en avtale med Norsk Folkehjelp som stiller med mannskap. Også en ambulanse vil stå parat.

LES OGSÅ: Naboer fortviler over menigheten Hillsong: – Som å bo ved siden av en nattklubb (RA+)

Helgenbønn

Vegvesenet har også tidligere og flere andre steder i landet tilrettelagt for religiøs aktivitet på veianleggene sine. Under arbeidet med Ryfast har Den katolske kirke fire ganger fått avholde en seremoni på festdagen til Sankta Barbra 4. desember. Hun regnes som skytshelgen for yrkesgrupper som jobber for eksplosiver. En prest har da holdt nattverd, bedt for arbeiderne som ønsker det og bedt helgenen om å passe på dem, ifølge Gunnar Eiterjord, prosjektleder for Ryfast i Statens vegvesen.

– Hvorfor er det viktig for dere å være imøtekommende på dette området? 

– Det er ingen spesiell grunn, og det er tilfeldig med disse to religiøse arrangementene. Vi har vært opptatt av å være positive til lokale initiativ, sier han.

– Likebehandling et sterkt ideal

Religionssosiolog Inger Furuseth ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, mener at det i dag er blitt mer legitimt å snakke om religiøs tro og praksis enn for ti år siden. At Statens vegvesen tilrettelegger for religiøs praksis, er en naturlig konsekvens av denne utviklingen, tror hun.

– Tidligere hadde Den norske kirke monopol på religion i offentligheten, men i dag har man fått minoriteter som krever lik tilrettelegging. Når den ene får lov, må også den andre det. Tanken om likebehandling er et sterkt ideal i norsk religionspolitikk, sier hun til RA.