Nyheter

Mener Norge har et stort ansvar for å hente hjem norske IS-sympatisører fra Syria

Det sitter flere norske kvinner som Aisha Shezadi i fengsler og leire i og rundt Syria. Alle bør hentes hjem, mener ekstremismeforsker Lars Gule.

Denne uka ba 26 år gamle Aisha Shezadi om å få hjelp til å komme tilbake til Norge. Hun dro til Syria i 2014 for å støtte den islamistiske terrorgruppa IS. Erling Folkvord, som nylig møtte Shezadi i en flyktningleir i Nord-Syria, sier hun fortsatt virker overbevist om IS’ ideologi og at hun ikke angrer. Hvilket ansvar har norske myndigheter for å få henne hjem?

– Et stort ansvar. Dette handler ikke om Aishas meninger, men om at alle norske statsborgere har samme rett til bistand fra norske myndigheter. Så er det selvfølgelig praktiske utfordringer i denne saken. Men flinke folk i UD er ikke ukjent med vanskelige arbeidsforhold.

UD brukte mye tid og penger på å få hjem dødsdømte Joshua French, som reiste til Kongo for å jobbe som leiesoldat. French kom hjem 17. mai i fjor, og statsministeren holdt en jublende pressekonferanse. Hva er forskjellen mellom de to sakene?

– Det er uinteressant hvorfor de dro. Dette er norske borgere med behov for bistand. At rettstilstanden på de stedene der nordmenn havner i trøbbel, selvforskyldt eller ikke, er så dramatisk annerledes enn det rettstilstanden og rettssikkerheten er i Norge, understreker bare behovet for at norske myndigheter må yte all den bistanden de kan.

Fremmedkrigere ble årets ord i 2014, og er fortsatt mye brukt. Hva er en fremmedkriger?

– Det er privatpersoner som deltar i konflikter med ikke-statlige aktører av politiske eller ideologiske grunner. Det skiller seg altså fra leiesoldater, der motivasjonen først og fremst er penger.

Norge har en av Europas strengeste lover for fremmedkrigere, som blant annet forbyr terrorforbund, all støtte og deltakelse til terrororganisasjoner, samt å delta i væpnet konflikt for ikke-statlige aktører. Betyr det at alle som har vært i IS-området, og for eksempel lagd mat til en IS-soldat, har brutt loven?

– Det er omtrent så lavt PST og Det nasjonale statsadvokatembetet legger lista. Ingen av dem som har blitt dømt i Norge har blitt dømt for å ha skutt, drept, voldtatt eller for å ha kjørt soldater til fronten. Alle som er dømt, er dømt for å ha vært til stede i områder kontrollert av Jabhat al-Nusra eller IS. At de har vært der, kvalifiserer til deltakelse. Men det verste er at PST sier at de som dro, dro fra Norge i den hensikt å bedrive terror. PSTs bevis for dette er at de har uttrykt meninger. Ufyselige og forkastelige meninger, ja, men det er altså meninger de i praksis dømmes for. Det var ikke forbudt å reise. Ikke engang til Syria. Og det er poenget! Det er andre som har reist og deltatt i andre grupper som gjør akkurat det samme som IS, og som ikke blir tiltalt og dømt. Det betyr at PST og statsadvokatembetet har den svært forenklede og rettssikkerhetsmessige uholdbare tilnærmingen at siden IS og Jabhat al-Nusra er terrororganisasjoner er alt de gjør terror. Men i et område med åtte millioner mennesker sier det seg selv at ikke alt du driver med er terror.

Favner loven som forbyr militær deltakelse i en ikke-statlig organisasjon for bredt?

– Denne loven er ganske dum, og kan få absurde konsekvenser selv om den ikke kommer til anvendelse mot Syria-farerne. Hvis du deltar i krigsforbrytelser for statlige aktører, er det ingen automatikk i at du blir straffeforfulgt. Men om du deltar i en rettferdig kamp, mot apartheid for eksempel, i en ikke-statlig væpnet gruppe, er du skyldig i en forbrytelse.

Mens IS smuldrer opp, vender fremmedkrigere tilbake over hele verden. Rundt 40 har kommet tilbake til Norge. Hvordan bør det norske samfunnet ta imot hjemvendte fremmedkrigere?

– Hvert tilfelle må behandles for seg. Men det norske samfunnet er for dårlig forberedt på dette. De som har forberedt seg er PST. De har ett virkemiddel og det er straffeforfølgelse. Jeg mener i høyeste grad at etterforskning for å avklare om det har vært delaktighet i overgrep og krigsforbrytelser er nødvendig, man skal stå til ansvar for det man har gjort. Men man skal ikke dømme noen uten bevis. Så må Kriminalomsorgen, Nav, barnevernet, vårt sosiale støtteapparat, på alle nivåer ha tenkt gjennom dette og ha beredskapsplaner.

Utgjør de en større trussel?

De som kommer tilbake er i beskjeden grad en voldstrussel. De som kommer tilbake, har nok et ønske om å leve, ikke gjennomføre selvmordsaksjoner eller annen terror.

Mer fra Dagsavisen