Nyheter

Mener bommer er en fulltreffer

Midt i valgkampen skal Arild Hermstad åpne mer enn 50 nye bomstasjoner. Det bekymrer ikke MDGs nasjonale talsperson det minste.

Hvem:  Arild Hermstad, nasjonal talsperson i MDG.

Hvorfor: Denne helga har MDG landsmøte på Fornebu.

Du er fra Bergen hvor Folkeaksjonen nei til mer bompenger har blitt det største partiet i byen. Hva sier det deg?

– Det sier meg at mange i Bergen mener at de ikke har blitt hørt av partiene som sto bak bompengeprosjektet og at politikerne ikke har levert gode nok kollektivløsninger.

Folk reagerer vel mest på at det er blitt veldig dyrt å kjøre bil?

– Jeg tror det handler om at folk må betale mer uten at de ser at de får et bedre kollektivtilbud. Problemet i Bergen er at det skal settes i gang veldig mange store veiprosjekter samtidig. Når man legger sammen bompengene i alle prosjektene, blir det dyrt. Bybanen har vært en kjempesuksess, og det vil koste å bygge den ut. Ingen av dem som ikke vil betale bompenger, sier at de vil ha dårligere skole eller betale høyere skatter. Vi er for at bompenger skal være en del av spleiselaget i de store byene, men vi stemmer nei til bompenger som skal gå til å øke kapasiteten på motorveiene. Det er Frp-politikk og deres våte drøm.

Et av hovedargumentene som brukes mest i debatten, er at bompenger rammer dem som har dårligst råd hardest. Hva sier du til det?

– Da må man sjekke en gang til om det er sant. Flere analyser viser at de som kjører mest gjennom bomstasjonene, er menn med middels til høy inntekt. Dette er en gruppe som er mest høylytte og som har stor lobbykraft. Det er de som har minst, som ikke har bil. De bor ofte i områder av byen hvor luftforurensingen er høyest. Det er de som ikke er blitt prioritert. Jeg vil derfor ikke være med på at bompenger rammer sosialt skjevt.

Du er for tida vikarierende miljøbyråd i Oslo. Om kort tid skal du åpne 50 nye bomstasjoner. Ser du på det som en vinnersak for dere?

– Bommene gir bedre luft, et bedre kollektivtilbud og tryggere skoleveier. Disse tingene er vinnersaker. Men det er viktig å si at de nye bomstasjonene er en form for veiprising. Hvis du passerer flere bomstasjoner betaler du for én, og det blir billigere enn det er i dag hvis du kjøper brikke. Det er bare de som bor i områder med et relativt godt kollektivtilbud, som må betale noe mer. 98 prosent av bominntektene går til å bygge ut kollektivtilbudet og sykkel- eller gangvei.

Les også: – Vi streiker til noe skjer!

Så du frykter ikke et bompengeopprør i Oslo?

– Nei, folk i Oslo ser at vi leverer et stadig bedre kollektivtilbud og at de nye bomstasjonene ikke vil føre til store endringer. Det jeg frykter, er at samferdselsministeren skal insistere på at det skal bygges to ny motorveier inn til Oslo. Da vil bompengene øke med 50 prosent, og da kan man få et bompengeopprør på feil premisser. Jeg frykter også at saken kan skape politikerforakt når folk ser at politikere som har vedtatt god politikk, bare løper vekk fra løftene sine.

Akkurat nå tikket det inn en nyhetsmelding om at enda en by skroter en planlagt bompengepakke. Hvorfor mener du at det er alvorlig det som nå skjer?

– Vi risikerer at det blir full stopp i kollektivsatsingen i byene. Det vil bety dårligere luft, mer kø, mer kaos. Det er dette som settes i spill når avtalene skal reforhandles. Men reforhandlingene gir også muligheter til å sette ned foten for dyre motorveiprosjekter.

Det er blitt langt færre biler i Oslo sentrum, men nå har det dukket opp et nytt problem; elsparkesykler. De står i veien over alt. Hva vil du gjøre med det?

– Mitt problem er at Oslo ikke har noen hjemmel for å regulere bruken fordi regjeringen har bestemt at elsparkesykkel er å anse som en sykkel. Derfor kan vi ikke nekte noen å parkere dem på fortauet. Men vi har en dialog med selskapene og foreløpig går det ganske greit.

Dere har hatt en liten framgang på målingene i det siste, men hvorfor greier dere ikke å mobilisere flere velgere når klimaprotestene blir stadig mer høylytte og titusener av unge går i gatene og roper på radikale endringer?

– Vi er over sperregrensen nasjonalt, og vi har høyere oppslutning på kommunevalgsmålingene enn vi noensinne har hatt. Og vi har aldri hatt større medlemsvekst. I tillegg pleier vi å mobilisere mange fram mot valget, så fasiten får vi først 9. september

Men hva er din forklaring på at dere ikke ligger på mer enn litt over fire prosent når det har vært så stort trykk på klimasaken over lang tid?

– Det er nok en blanding av at mange har en naiv forestilling om at Norge ikke har noen akutte miljøproblemer ennå og at folk er veldig redde for at det å løse klimatrusselen vil ødelegge oljeøkonomien. Jeg tror det gjør at nordmenn ser på miljø som en litt ubehagelig sak i større grad enn Sverige, hvor de ser på klimatrusselen som en mulighet til å gjøre en omstilling.

Les også: Får tak i solenergien i Oslo

Dere har størst oppslutning i de store byene. Hva tror du er årsaken til at så få på bygda stemmer på dere?

– Det er nok dessverre en oppfatning blant folk i distriktene om at miljøsaken er viktigst for byfolk. Det er synd, for det er distriktene som blir hardest rammet av klimaendringene. Det er store muligheter for å skape nye arbeidsplasser i Utkant-Norge, og vi mener det må gjøres ved å ta bedre vare på de ressursene vi har og ikke ved å ta hele Norge i bruk, som er Senterpartiets slagord. Det er elendig politikk fordi det er altfor mye natur som allerede er tatt i bruk.

Hva blir de viktigste sakene for dere å fram mot kommunevalget?

– Den mest opplagte saken er å skape et bedre og triveligere lokalmiljø, få ned støy- og luftforurensingen, skape mer grøntarealer. Vi vil stoppe nedbyggingen av naturområder, som skjer i stor skala. Billigere og bedre kollektivtilbud blir også en viktig sak fram mot valget. Det er det eneste tiltaket som er sosialt bærekraftig. De fattigste i Norge har ikke bil.

Mange klimaforskere sier rett ut at det ikke vil være mulig å nå klimamålene i Parisavtalen. Er du enig?

– Nei, men vi må ha håp, selv om det er overveldende problemer vi står overfor. I Oslo har vi kuttet klimautslippene med 16 prosent på to år, og i løpet av dette året vil det være flere elbiler enn dieselbiler i hovedstaden. Når et skifte kan skje så raskt, gjør det meg optimistisk. Gammel teknologi vil bli utdatert, og vi tror etterspørselen etter olje vil falle veldig raskt. Derfor mener vi at en planlagt avvikling av oljenæringen er bedre enn å krasjlande.

På hvilke andre områder enn klima og miljø skiller MDG seg fra andre partier?

– Vi er ikke så opptatt av at økonomien og forbruket må vokse, men at folk skal leve gode liv. Vi vil at det i større grad skal deles på arbeidet. Vi er heller ikke for heldagsskolen og mener det er feil at det offentlige skal organisere alt. Vi er også opptatt av at Norge skal ha mer samarbeid over landegrensene – alt kan ikke kan løses her, det er en veldig nærsynt politikk.

Les også: Hun er klimaforkjemperen som «rister» systemet: – Greta Thunberg har vært helt avgjørende

Hvordan ville klimaregnskapet i Norge sett ut hvis alle levde som deg?

– Det ville sett ganske bra ut. Jeg deler bil og kjører rundt 4.000–5.000 kilometer i året, mest med elbil. Jeg er restriktiv på flyreiser og spiser ganske lite kjøtt. Og så sykler jeg til jobb. Men jeg har pusset opp, som jo belaster miljøet en del.

Hvem har best klimapolitikk, Høyre eller Arbeiderpartiet?

– Som byråd i Oslo, vil jeg si at Oslo Arbeiderparti er ganske framtidsrettet – så hvis resten av partiet også tar inn over seg hvor viktig klima er, så vil jeg si Ap. I byer som Oslo og Trondheim, er vi tydelige på at vi ønsker fire nye år med rødgrønt samarbeid.

Betyr det at dere heller vil sitte i en regjering ledet av Ap?

– Det er utelukket for oss å gå inn i en regjering med Frp. Hvis Høyre vil fortsette det samarbeidet også etter neste valg, vil Ap være mer attraktivt.

I 2020 skal dere gå bort fra nasjonale talspersoner og samle dere om én leder. Vil du lede partiet?

– Dette er jo ennå lenge til, men Une Bastholm og jeg skal nok ta en prat om det en gang i løpet av høsten. Men først og fremst skal partiet ha en god prosess på dette.

Mer fra Dagsavisen