Debatt

Med lærere skal landet bygges

DEBATT: Det går nesten ikke an å overvurdere lærerens betydning for elevenes skolehverdag og framtid.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Av: Trine Skei Grande, leder i Venstre, og Iselin Nybø, nestleder i Stortingets utdanningskomité (V)

Barn som ikke trives, lærer ikke, og de som går glipp av læring tidlig, har vanskeligere for å ta det igjen senere.

Nest etter foreldrene er det lærerne som bidrar mest til å forme barna som mennesker. De tilbringer mye tid med elevene, og har ansvar for å skape et godt lærings- og sosialt miljø, for å forme holdninger og for å gi elevene kunnskapen de trenger for å lykkes i livet.

Vi vet at læreren er viktigst når det kommer til elevenes trivsel og læring. Derfor lanserer Venstre Lærerløftet 2.0. Målet er å gi lærerne et nytt statusløft, gjennom høyere lønn, et bedre videreutdanningstilbud som staten tar mer av kostnaden for, og å gjøre lærertittelen til en beskyttet tittel. Vi foreslår også kutt i skolebyråkratiet for å gi lærerne bedre tid til elevene, og å innføre flere muligheter til å ha en karriereutvikling som pedagog.

For oss er dette fortsettelsen på det store kompetanse- og utdanningskrafttaket som har blitt gjennomført de siste fire årene.

I forskningen settes det to streker under læreren. Den newzealandske forskeren John Hattie, som står bak en av verdens største utdanningsstudier, peker på at kvaliteten på læreren er en av de aller viktigste faktorene for elevenes læring. En forskningsrapport fra Høgskolen i Sørøst-Norge som kom ut i fjor, forteller også at et nært forhold til læreren kan hindre tidlig frafall, og ha betydning for elevenes psykiske helse videre i livet.

Å satse på lærerne er å satse på den gode skolen som barna fortjener, og som gir dem de beste mulighetene for læring, trivsel og utvikling. Å satse på skolen er å være på lag med framtiden.

Vi har for få lærere i Norge i dag, og kommer til å mangle flere i morgen. Det betyr at mange av de voksne som jobber i norske klasserom mangler formell pedagogisk og faglig kompetanse. Det vil igjen si at elevene stiller ulikt når de skal videre i livet, enten det er i overgangen til neste skoleløp, eller når de skal ut i jobb. Det er urettferdig. Skolen skal bidra til like muligheter til alle. Det har vært Venstres mål siden vi innførte folkeskolen i 1889.

De siste fire årene har Venstre sammen med regjeringspartiene og KrF utgjort flertallet på Stortinget. Det flertallet har vi blant annet brukt til å gjennomføre en reform der lærerutdanningen har blitt en femårig mastergradsutdanning. Dette mener vi gjør utdanningen mer konkurransedyktig og attraktiv for flere. Det er viktig for å redusere lærermangelen i årene som kommer.

Samtidig har vi sørget for at rekordmange lærere i hele landet har fått videreutdanning. Slik har vi kunnet beholde mange gode undervisere som tidligere ikke hadde godkjent utdanning, og gitt mange lærere sjansen til å oppdatere seg på faget sitt. Flere yrker med tilsvarende utdanningslengde har både rett og plikt til videreutdanning. Venstre mener at også lærerne fortjener dette. En evaluering av denne satsingen utført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) viser at et overveldende flertall av lærerne som har fått videreutdanning er fornøyde, at de har endret undervisningsmetodene sine i etterkant av utdanningen, og ikke minst at de mener de er blitt bedre lærere.

«Lærerløftet 1.0» har med andre ord fungert. Kompetanseheving av lærere er det viktigste vi kan gjøre for elevene, men da må vi også utdanne mange nok. Da må utdanningen bli enda mer attraktiv. For Venstre er det viktig at lengre utdanning og høyere kvalitet speiles i inntekt og status. Det skal lønne seg å være lærer, slik det lønner seg å være lege, advokat og sivilingeniør. Og det bør ikke være mulig å kalle seg lærer hvis man ikke har godkjent utdanning, slik man heller ikke bare kan kalle seg «lege», «advokat» eller «sivilingeniør».

Etter endt lærerutdanning må det dessuten være fristende for flere å bli i skolen i mange år. Derfor vil Venstre ha flere karriereveier for lærere og pedagoger. Det må være mulig å forske i klasserommet, og å ta en doktorgrad uten at det betyr at du må forsvinne bak lukkede universitetsdører for alltid. Det er dette som er Lærerløftet 2.0.

Å være lærer er å ha et yrke med et stort ansvar, for elevenes muligheter og framtid. Det er lærerne som skal bygge neste generasjon – en generasjon som må kunne kjempe mot utfordringer som økte forskjeller, klimakrise, populisme og kunnskapsskepsis. Venstre setter elevene først – og det gjør vi best gjennom å satse på lærerne. For med lærere skal landet bygges – slik vi har lyktes med i generasjoner i Norge, og som vi også må lykkes med i framtiden. Fordi alle barn fortjener en god skole, med gode lærere og et godt læringsmiljø.

Mer fra: Debatt