Christian André Pettersen er ett av de heteste navnene i mediene for tiden. Vi er mange som har fulgt Sandnes-kokkens ekstreme terping og nitide forberedelser i forkant av Bocuse d’Or – eller det uoffisielle verdensmesterskapet i matkunst. Den bronsevinnende Mondo-kokken er bare ett av de gastronomiske stjernenavnene i regionen.
I Stavanger har Sven Erik Renaa og Roger Asakil Joya henter hver sin Michelin-stjerne til sine restauranter, noe reiselivet, næringslivet og alle andre som vil profilere regionen stolt trekker fram. I tillegg hylles produsentene av ost, grønnsaker, kjøtt og fisk rett som det er.
Kokke-forbildene finnes så å si på hvert gatehjørne i Stavanger og Sandnes, og på TV er de såkalte sinnakokkene mer eller mindre erstattet av «feelgood»-programmer der kjente personer lager mat til hverandre.
Likevel: Matfagene mangler folk. Stjernene er der, politikere som fylkesvaraordfører Marianne Chesak (Ap) og tidligere fylkesordfører Janne Johnsen (H) snakker om yrkesfag generelt og matfag spesielt på inn- og utpust – uten at verken forbildene eller de politiske heiagjengene gjør inntrykk på ungdommen.
LES OGSÅ: «Matfylket» trenger flere matfagarbeidere
På debattsidene i dagens avis peker Arnt Steffensen, leder i Kost- og ernæringsforbundet i Delta, på en X i den tilsynelatende uløselige ligningen. Mens det knapt er grenser for festtaler som blir kokkene til del, kan det jo være at ungdommer tenker matnyttig når de skal velge skolegang? «Oppmerksomhet betaler ikke huslånet. Man får ikke kjøpt nye sko til barna med økt status, ei heller betalt strømregningen med yrkesstolthet», skriver Steffensen. Mye kan tale for at han har et godt poeng. Kokke- og matfagyrkene er til dels hard jobbing med ubekvem arbeidstid og ofte med en lønn som ikke står i stil med statusen. Det er vel og bra med politikere og reiselivstopper som framsnakker kokkeheltene, men snakk gjerne om lønn og arbeidsforhold også.
LES OGSÅ: Sandnes-kokk skuffet over tredjeplass i Bocuse d'Or