Mannevond sau

Fisk og sau. Dessverre må jeg konstatere at sistnevnte, firbente dyrevariant har havnet i unåde. Ikke fordi sauen oppfører seg som om den ønsk...

Rogalandsavis

Fisk og sau.

Dessverre må jeg konstatere at sistnevnte, firbente dyrevariant har havnet i unåde. Ikke fordi sauen oppfører seg som om den ønsker å bli panserpryd idet jeg kommer susende over Suleskar Nei, Sauen kan faktisk være mannevond. Denne erkjennelsen kommer altfor sent, idet jeg står ansikt til ansikt med en hissig variant midt på et steinete beiteområde. Beistet har nylig avlevert en nådeløs springskalle til min sønns fire år gamle, trønderske venninne og har nå rettet den dumme sauepannen mot meg. På skuldrene har jeg et barn som spreller i en blanding av ren angst og skadefryd. Ronaldo-rykket mitt som tar pusten fra fotballkolleger i Muskel FK er dermed utelukket. I stedet forsøker jeg å brøle. En normal sau forlater åstedet da, tenker jeg. «Eyyy», roper jeg så mandig og farlig som jeg klarer. I stedet kommer sauen mot meg og gnir smalahåvet mot låret mitt, som om den sikter seg inn. Akkurat i det øyeblikket jeg venter en ufin takling, mister det arrogante beistet interessen og fortsetter med drøvsankingen. Neste gang jeg møter en av søye-venninnene hennes på Suleskar, gidder jeg ikke å bremse.