– Mangel på medisiner blir ikke tatt på alvor

Norge trenger sårt en beredskap for legemidler i en krisesituasjon, mener Sps helsepolitiker.

Av Aslak Bodahl/ANB

– Legemiddelmangelen øker og er et gjentakende problem. Dette har forverret seg gjennom flere år. Jeg er veldig bekymret for hva som vil skje hvis det oppstår en krisesituasjon, sier stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Les også: Stor mangel på legemidler – frykter for pasienter

Livsnødvendige medisiner

Toppe har flere ganger i Stortinget påpekt behovet for en nasjonal beredskapsplan for legemidler. SV har ivret for det samme, men mottakelsen har vært lunken.

– Jeg føler ikke at regjeringspartiene har tatt situasjonen på alvor, sier Toppe.

Sp-politikerens bekymring blir ikke noe mindre av at det i 2017 manglet 358 ulike medisiner i Norge. Det var en dobling fra året før. I 2008 var tallet 34, ifølge Legemiddelverket.

Toppe er urolig for at antall meldinger om leveringssvikt av legemidler i Norge er mangedoblet de siste ti årene.

– Helseminister Bent Høie (H) bagatelliserer situasjonen og sier at alt er i skjønneste orden. Uten en nasjonal beredskapsplan frykter jeg at vi i en krisesituasjon vil være uten livsnødvendige medisiner etter noen få dager. Det er urovekkende og bør være et faresignal, mener helsepolitikeren.

Les også: Kommersielle Aleris og Unicare får ikke fornyet kontrakt på tre Oslo-sykehjem

Fatale konsekvenser

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har laget en risikoanalyse av legemiddelforsyningen i Norge. Det skjedde etter at Stortinget vedtok ny legemiddelmelding i 2016. Konklusjonen er at svikt i forsyningen av legemidler kan få fatale konsekvenser.

DSB antar at 2.500 personer vil dø og 8.000 bli alvorlig skadet, men det forutsetter en mangel på antibiotika og insulin i tre uker og at det ikke er mulig å få tak i legemidlene fra andre land i samme periode. Det anslås som «middels sannsynlig» at en slik situasjon vil oppstå i løpet av de neste 50 årene.

– Systemet vi har nå er for sårbart og viser en svakhet i leveringen av medisiner. Dette er et stort og viktig område, og vi må ha en plan å forholde oss til i gode og dårlige dager, påpeker Toppe.

Les også: – Brexit uten avtale kan bli like ille som finanskrisen (DA+)

Stemte imot

Hun stusser veldig over at Sveinung Stensland, Høyres helsepolitiske talsperson, denne uken tok til orde for nettopp en nasjonal beredskapsplan. Stensland mener det trengs en beredskap for en forsyningssvikt av enkeltlegemidler, i tillegg til beredskap for ulykker, katastrofer og krisetilstander.

I 2016, da Sp fremmet forslag om at regjeringen skulle gjennomføre en uavhengig utredning av legemiddelsituasjonen og komme tilbake til Stortinget med en beredskapsplan, fikk partiet tommelen ned av blant andre Høyre. Kun Sp og SV stemte for utredningen.

– Det er uforståelig at Stensland nå virker veldig opptatt av å få på plass en beredskapsplan. Verken han eller regjeringspartiene har gjort nok før. De har avvist problemstillingen, hevder Toppe.

Et globalt problem

Sp slo inn åpne dører med forslaget om en uavhengig utredning av legemiddelsituasjonen, ifølge Stensland. En arbeidsgruppe var allerede i gang med det partiet etterlyste i 2016.

– Vi kan og har gjort mye nasjonalt, men vi må gjøre mye mer, understreker han overfor ANB.

– Problemet er imidlertid globalt. Derfor må vi jobbe med dette på overnasjonalt nivå. Det brukes tusenvis av forskjellige legemidler i Norge, og det er praktisk umulig å ha et beredskapslager som dekker over alt, føyer Stensland til.

Nordisk samarbeid

Han nevner blant annet at legemiddelgrossister som distribuerer legemidler til apotek fra og med i år er forpliktet til å beredskapssikre et ekstra lager av legemidler til bruk i primærhelsetjenesten.

Det er også etablert et Nasjonalt senter for legemiddelmangel og beredskap ved Oslo Universitetssykehus. Arbeidsgruppen til Helsedirektoratet og Statens legemiddelverk skal vurdere retningslinjer og nye virkemidler for å sikre riktige og effektive beslutninger i situasjoner med mangel på legemidler.

– Regjeringen har også vektlagt legemiddelberedskap i det nordiske samarbeidet. Blant annet er det opprettet en nordisk mangelgruppe. I tillegg deltar Norge aktivt i EUs arbeid for å finne nye tiltak for å styrke legemiddelberedskapen, forteller Høyre-politikeren.

I høst vil han reise en interpellasjon i Stortinget på bakgrunn av meldingene om at leveringssvikten av legemidler i Norge er mangedoblet siden 2007.

En interpellasjon er et mer omfattende spørsmål enn et spørretimespørsmål og etterfølges av en debatt i stortingssalen. (ANB)