Nyheter

Magiske Sundfør

Susanne Sundfør gjorde musikk til levende kunst i Stavanger konserthus onsdag kveld.

Bilde 1 av 2

Susanne Sundfør slapp nylig sitt album «Music For People In Trouble». I den forbindelse er hun på turné i Norges fem største byer, hvor hun spiller hele plata i sin helhet. Denne kvelden i Stavanger konserthus var likevel mer enn bare en konsert - Sundfør gjorde kvelden om til et levende kunstverk.

Nesten usynlig

Alle setene i Fartein Valen-salen i Stavanger konserthus er fulle tirsdag kveld, og nøyaktig klokken 21.00 dempes belysningen. Bandet går på scenen, uten et ord og uten en lyd. Alle er ikledd sorte hettegensere, og ser nærmest identiske ut når de viser seg for første gang. Foran scenen henger et tynt, nesten usynlig sceneteppe, som brukes til å projisere videoer av abstrakt kunst, og mer konkrete bilder av fly og oljeplattformer, i tillegg til Sundførs eget ansikt.

Det første vi ser på skjermen er en slags klump av leire, som formes til ulike figurer mens vokalen fra tittelsporet ruller ut av høytalerne. «Sometimes we feel like we have to grab it and do something with it, and then we have to make something of it or control it, as if it were a, a lump of a clay.» Videre byttes leireklumpen ut med abstrakt kunst, før Sundførs ansikt kommer til syne på det gigantiske lerretet mens hun fremfører «Good Luck Bad Luck». Hun sitter med ryggen til publikum, men ved hjelp av projektoren ser vi hver følelse hun synger.

Skremmende vakkert

Kunsten og bildene på lerretet er gjennomgående, men det er likevel et par låter hvor den ikke brukes. Da er det eneste vi ser en sortkledd Sundfør midt på scenen, med en enslig spot som lyser opp henne og gitaren. Og det er et av disse øyeblikkene som er konsertens høydepunkt: når bandet spiller den nesten åtte minutter lange «The Sound Of War», som det både er noe skremmende vakkert og skummelt ved, og hvor Sundførs stemme virkelig kommer til sin rett. 
Vi er vitne til et sceneshow som er vanskelig å beskrive med ord, men musikken kler kunsten — og motsatt. Bandmedlemmene på scenen har fortsatt ikke sagt et ord, og det samme gjelder publikum: det er ikke snakking, ikke synging og ingen forstyrrelser, bortsett fra en og annen kamerablitz som går av i ny og ne. Det er ikke pauser mellom låtene. Bandet fortsetter og fortsetter, fram til 50 minutter ut i konserten, hvor Sundfør endelig gir publikum rom til å slå hendene sammen. Og applausen som da høres er fullt fortjent, etter gåsehudfremkallende versjoner av «Bedtime Story», «Undercover» og «No One Believes In Love Anymore».

Uten ord

De to siste låtene fra albumet spilles, én time har passert, og leirklumpen kommer tilbake på lerretet. «We don't do life, we don't choose life, life does us», sier den. Skjermen går i svart. Lyset kommer på og 1200 publikummere reiser seg fra setene sine og klapper. Bandet kommer på scenen igjen, bukker og takker, men fremdeles uten et ord. Det trengtes ikke i kveld.

Mer fra Dagsavisen