Må gjøre det lettere å være forelder

DEBATT: Et system som skal hjelpe, men som oppleves som en ekstra byrde, må endres, skriver KrFs Inge Takle Mæstad

Av Inge Takle Mæstad, Stavanger KrF

«Menneskeverd er det arvestoffet vi alle er født med», har Per Fugelli sagt.

Alle mennesker har behov for fellesskap, hjelp og omsorg på ulike måter. Men noen trenger det mer enn andre. Å gi hjelp og avlastning til foreldre og familier med barn med nedsatt funksjonsevne er noe av det viktigste vi kan gjøre for at Stavanger skal være en varmere by med plass til alle. Det er å ta menneskeverdet på alvor.
Å få et barn med nedsatt funksjonsevne kan være en stor belastning. Men mange foreldre opplever at kampen mot hjelpeapparatet er den aller tyngste.

I Norge er vi privilegert med verdens beste velferdssamfunn. Ulike lover, regler og retningslinjer er laget for å sikre oss hjelp den dagen ekstraordinære behov melder seg. For noen melder behovene seg oftere og sterkere enn for andre. Foreldre som venter eller har barn med nedsatt funksjonsevne er definitivt blant dem. Mange forteller om to sjokk: Det første om sorgen over at barnet de ventet, ble født med ekstra utfordringer. Det andre sjokket var den utmattende kampen de måtte kjempe for at barnet og familien skulle få den hjelpen de trengte og hadde rett til. Mange foreldre sier at det var denne kampen som slet dem ut. Ikke barnet.

Listen over ulike instanser å forholde seg til varierer. Men for noen er den nesten uuttømmelig: Spesialist, barnelege, helsestasjon, sosionom, ergoterapeut, fysioterapeut, bestillerkontor, hjelpemiddelsentralen, fastlege, Helfo, Nav, avlaster, fritidsaktiviteter, barnehage, spesialpedagog, skole, SFO og så videre Alle med sitt avgrensede mandat og ansvar. Alle med en mulighet til å si at «dette er ikke vårt ansvar». Det er et system som skal hjelpe dem, men som det er nesten umulig å finne fram i på egen hånd.

Et system som skal hjelpe, men som oppleves som en ekstra byrde, må endres!

Jeg har snakket med en del foreldre, pårørende- og interessegrupper om situasjonen i Stavanger. Den er mangfoldig. Noen melder om flott oppfølging og hjelp. Andre forteller om nærkamp med systemet.

I bunn ligger det at Stavanger kommune har et variert og godt tjenestetilbud til barn med nedsatt funksjonsevne. Likevel er det mange pårørende som opplever store utfordringer med å finne fram i hjelpeapparatet og å få en god koordinering av de ulike tjenestene barna har behov for.

Minoritetsfamilier er de som i størst grad har problemer med å forholde seg til hjelpesystemet og å skaffe til veie hjelp. For mange av disse er det ekstra vanskelig å få og forstå informasjonen, og terskelen for å få hjelp bli enda høyere.

Levekårsstyret i Stavanger hadde en god diskusjon rundt disse tingene for noen uker siden. Bakgrunnen var en interpellasjon og forslag til forbedringer som KrF fremmet. Det er var oppløftende å oppleve den store enigheten som var på tvers av samtlige partier, og den offensive tilnærmingen som rådmannen hadde. Tverrpolitisk enighet og en administrasjon som spiller på samme laget er det beste utgangspunktet for å få til endringer!

Det skal nå jobbes etter to ulike spor. For det første skal det jobbes for å få bedre koordinering. Tilbakemeldinger i dag viser at dette ikke alltid fungere hensiktsmessig, spesielt for barn og unge. De som har ansvar for koordineringen kommer ofte seint inn i oppfølgingen av barn og unge, når foreldre allerede er utslitt. Vi ser også at mangel på kapasitet og/eller kompetanse hos koordinator gjør at dette ikke fungerer optimalt. I Stavanger er det derfor startet et forbedringsarbeid for å styrke koordinerende enhet. Brukere og pårørende skal involveres i hele prosessen.

Hovedmål i prosjektet er at brukerne skal oppleve helhetlige og koordinerte tjenester, og at flere brukere får en individuell plan. Det skal gjøres gjennom å øke kunnskap og kompetanse på helse- og sosialkontorene om rollen som ansvarlig for koordinering.

Det andre sporet er å vurdere det tilbudet Stavanger kommune har til disse barna og deres foreldre. Først gjennom en oversikt over hva som faktisk finnes, for så å vurdere hva som kan og bør bli bedre.
For alle barn er den omsorgen og tryggheten familien gir, den aller viktigste. Men det er ikke så lett å være forelder når mye av tiden må brukes på å være søknadsskiver. Det er krevende å gi trygghet i en hverdag preget av usikkerhet.

KrF er derfor opptatt av at foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne må sikres god veiledning og hjelpetiltak som muliggjør å være foreldre. At vi som kommune gir et bedre tilbud om hjelp, avlastning og veiledning til disse familiene – så tidlig som mulig. Vi er derfor glad for det arbeidet som nå er på gang. Ambisjonen er at det skal gjøre det enklere å være mamma og pappa – også for foreldre til barn med nedsatt funksjonsevne.

KrF tror det er viktig at vi som kommune stiller opp med en fast, kvalifisert koordinator som kan fungere som «én dør inn» i systemet og som kan hjelpe dem i møte med dem som skal hjelpe.