– Må drive eldreomsorgen billigere

Kåre Walvik og Mai-Liss Sivertsen i Eldrerådet kritiserte i RA tirsdag en topptung og byråkratisk administrasjon av eldreomsorgen, mens beboer Tordis Vassøy oppfordret politikerne sterkt til å beholde Vålandstunet sykehjem.

Posisjonspolitikerne vil også se på administrasjonen.

– Dette er interessant. Jeg vet ikke om det brukes for mye på administrasjon, og har etterlyst svar selv. Men: Vi må spare penger, må snu alle steiner, og da er det absolutt relevant å se på om vi er overadministrert, sier lederen i kommunalstyret for levekår, Kåre Reiten (H), til RA.

– Bedre modell nå

Han er derimot ikke enig i kritikken av byråkrati i bestiller-utfører-modellen, og mener Eldrerådet, Ap og SV her ikke er helt oppdaterte.

– Før var modellen veldig detaljert og komplisert, laget for å få millimeterrettferdig fordeling mellom sykehjem. Det førte til mye byråkrati. Slik er det ikke lenger, sier Reiten.

Han mener dagens ordning fungerer godt.

– Tidligere satt mange i stillinger på bestillerkontorene og diskuterte med de ulike sykehjemmene om pasienter hørte hjemme i kategori 1,2,3 eller 4, graden av pleiebehov og dermed hvor mye penger sykehjemmene skulle få for hver enkelt pasient. Slik er det ikke lenger, sier Reiten.

Bakgrunnen for systemet er at for eksempel en tungt rammet slagpasient naturligvis krever mer ressurser enn en som for eksempel har brukket lårhalsen.

– Diskusjonene om kategori krevde mye ressurser og ga masse frustrasjon. Sykepleiere på sykehjemmene brukte for mye av sin tid på å diskutere med bestillerkontorene i stedet for å være hos pasientene. Vi i flertallspartiene så at dette var helt håpløst, og gikk nesten bort fra hele modellen. Nå har vi et system med 90 prosent rammebevilling til hvert enkelt sykehjem, mens 10 prosent fordeles etter hvor tungt rammede pasienter de har, sier Reiten.

Tettere samarbeid

Han mener derimot tettere samarbeid mellom de som jobber på bestillingskontorene og de som jobber i hjemmene kan gi gode resultater. Det har det gjort i Kristiansand.

– Er det ikke bedre at sykepleieren som utfører arbeidet i hjemmene vurderer hvilket behov «fru Olsen» har?

– I gamle dager fungerte det til en viss grad slik. Jeg er ingen fanatisk forsvarer av bestiller-utfører-modellen i seg selv, men jeg støtter prinsippet om at noen utenfra vurderer og i noen tilfeller begrenser omfanget av tjenestene som gis.

Avstand til pasient

Reiten mener de som avgjør tjenestebehovet har godt av å ha litt avstand fra pasientene.

– Vi har tillit til de ansatte, men de som utfører arbeidet vil stå nært pasienten. Jeg tror det da ville blitt brukt for mye ressurser. Jeg vet av egen erfaring at når man sitter tett opp mot pasienten, er det vanskelig å begrense hvor mye man vil hjelpe, hvis man har den muligheten, sier legen og politikeren.

Han tror det også har fordeler for dem som er i felten at det er andre som setter rammene.

– Vi ønsker ikke å presse noen, men jeg har tro på at det til en viss grad er godt for en del av dem som jobber nær pasienten også å få grenser for hvor mye ressurser de kan bruke for den enkelte pasient. Kravene fra pasienter og pårørende kan av og til være ganske omfattende, sier Reiten.

Flere i institusjoner

Han vil, som administrasjonen, bruke mer penger i hjemmebasert omsorg, og mindre i institusjoner.

– En av hovedgrunnene til høyt pengeforbruk i Stavanger er at så stor andel av eldreomsorgspengene brukes på sykehjemsplasser (49 prosent). Sykehjem er den dyreste måten å drive eldreomsorg på. Kristiansand bruker en mindre andel på sykehjemsplasser (38 prosent) og har satset mye mer på hjemmebasert omsorg. Spør vi innbyggerne i Kristiansand, er de kanskje mer fornøyd med eldreomsorgen enn innbyggerne i Stavanger. Det er ingen direkte sammenheng mellom pengebruk og kvalitet.

– Rådmannen vil legge ned 32 korttidsplasser, 10 trygghetsplasser og 22 dagsenterplasser, og plusser på 5 millioner i hjemmebaserte tjenester. Er det nok for å gi et like godt tilbud som før?

– I tillegg til de 5 millinene er det satt av 4,5 millioner til personassistenttjeneste, en hjertesak for Høyre. En del av de med hjemmehjelp og hjemmesykepleie får nytte av det, sier Reiten.

– Kan bli knapt

Han ser at rammene er trange.

– Hvis Vålandstunet legges ned, tror jeg vel at selv med disse 9,5 millionene kan det bli knapt, medgir Reiten.

– Hvor fornuftig er det å legge ned 22 dagsenterplasser på Vålandstunet når Stavanger skal satse mer på hjemmebaserte tjenester?

– Godt spørsmål. Det er ikke ønskelig å legge ned dagsenter. De gir en viktig avlastning, medgir Reiten.

Samtidig peker han på at dårligere kommuneøkonomi tvinger fram endringer.

– Hvis vi skal møte framtidens økning i antall eldre i en tid skatteinntektene går ned, må vi utføre tjenestene billigere. Det tror jeg befolkningen forstår. Faglig støtter jeg hovedgrepet med å flytte mer av ressursbruken fra institusjoner til hjemmene, sier Reiten.

Haarr: Ikke mer enn andre

Levekårdirektøren er ikke enig i at kommunen er overadministrert.

Eldrerådets Kåre Walvik og Mai-Liss Sivertsen kritiserer en topptung og byråkratisk administrasjon.

– Kostnadene er viktige, men Stavanger bruker ikke vesentlig mer til administrasjon enn sammenlignbare kommuner, heller ikke på helse- og sosialkontorene, som administrerer en finansieringsmodell som er forenklet, sier direktør for oppvekst og levekår, Per Haarr.

Oslo, Stavanger, Bergen, Kristiansand og Trondheim har gått sammen for å få firmaet PwC til se på ressursbruken i pleie- og omsorgstjenestene i de ulike kommunene.

– Administrasjonen drar ikke i særlig grad opp utgiftsnivået, Utgiftsnivået bestemmes av omfanget av tjenestene, og innholdet i tjenestene, sier Haarr.

Hva med kvalitet?

– Mange sier at tjenestene på gulvet i Stavanger ikke er bedre enn for eksempel i Kristiansand?

– PwC-rapporten omtaler ikke kvalitet. Kvalitet handler om mange ting. Stavanger har for eksempel flere spesialiserte sengefunksjoner, vi har palliativ (lindrende) enhet, vi har rehabiliteringsenhet, vi har en egen rusavdeling på Stokka sykehjem, vi har øyeblikkelig hjelp-senger og så videre. Det kan godt være at Stavanger gjennom spesialiserte sengefunksjoner av den grunn leverer tjenester i større omfang enn de andre storbyene. Det må vi se nærmere på. Så må det forankres politisk hva som skal være et ønsket kvalitetsnivå i Stavanger kommune. Utgangspunktet er at Stavanger kommune bruker mer penger på pleie og omsorg enn sammenlignbare kommuner, sier Haarr.

Må dokumentere

Han viser til at kommunene må sette av mye ressurser til saksbehandling.

– Myndighetene stiller krav til dokumentasjon i alle kommuner. Det krever ressurser å fatte enkeltvedtak og gjøre vurderinger. Noen av våre brukere klager på tjenestene. Da må vi behandle klagen, der vedtakene også må dokumenteres sier Haarr.

– Hvis dere skal satse mer på hjemmebaserte tjenester, er det da riktig å legge ned dagsenterplassene på Vålandstunet? Dagsentrene er viktige for å avlaste hjemmetjenesten?

– Vi har tilstrekkelig dekning på dagsentertilbud for demente selv om vi legger ned på Vålandstunet. Generelt vil vi satse mer på egenmestring, og setter i gang en rekke ulike tiltak. Kommunens «Leve hele livet»-konseptet har mange aktiviteter som skal ivareta skiftet fra institusjon til hjemmene. Hverdagsrehabilitering, sykepleieklinikk på Helsehuset, Frisklivssentralen, og hjemmebesøk for hjemmeboende eldre. Dette er bare eksempler, sier Haarr.