– Lysene er mer egnet til et diskotek

– Mange i Gamle Stavanger forsøker svært hardt å opprettholde en standard som kler gamlebyens kultur. Lyslenker i flere ulike farger, og enkelte av dem som blinker, passer ikke inn blant de smakfulle hvite lysene som vi ser i flere deler av Gamle Stavanger.

Slik heter det i en klage som Stavanger kommune forrige uke fikk på bordet. Vedkommende, som ønsker å være anonym, trekker fram Øvre Strandgate som et eksempel på en gate som han mener skjemmes av nettopp slike lys.

– I denne gaten ser du en tydelig forskjell i kvalitet. Halve gaten, i strekningen Hermetikkmuseet til Konserthuset, preges av fargede lys. Den andre halvdelen er stilfull og konsekvent med hvite lys, slik det burde være, sier han, som selv bor i den aktuelle gaten, til RA.

«De fargede blinklysene egner seg mer til et sirkus eller diskotek, ikke et kulturelt sentrum som Gamle Stavanger», skriver han i klagen.

LES OGSÅ: Huseier: – Praksisen føles urimelig (RA+)

Glade i julelys

I Norske Boligbyggelags Landsforbund, NBBL, får de hvert år henvendelser fra nordmenn som klager på naboens julebelysning. Det kan ha en sammenheng med nordmenns tilsynelatende økende appetitt på julebelysning, tror advokat Henning Lauridsen i NBBL.

– Da LED-lysene kom til Norge, tok lyspyntingen litt av. Jeg har inntrykk av at nordmenn er gladere i julelys nå enn for ti år siden, sier Lauridsen til RA.

LEDER: Hvitt er det nye grått

Etterlyser kjøreregler

I Stavanger etterlyser klageren felles kjøreregler for julebelysning i trehusbyen.

– Retningslinjene er strenge for hvordan trehusene i Gamle Stavanger skal se ut. Det burde også gjelde julebelysning, mener han.

Da RA avla Øvre Strandgate i Stavanger et besøk i 8-tiden på tirsdag, var det bare et par fargede lyslenker å se.

– Det kan godt hende at en del av lysene var slokket akkurat da, sier klageren til RA. Han møter delvis forståelse for synspunktet sitt fra byantikvaren i Stavanger, Hanne Windsholt.

– En gjennomført «gammeldags» julepyntet bydel à la Den gamle by i Aarhus er stemningsfull og vakker, og jeg kan godt forstå at noen beboere i gamle Stavanger ønsker dette. Men Gamle Stavanger er ikke et konstruert frilandsmuseum som Den gamle by, eller som Gamle Bergen, skriver Windsholt i en e-post til RA, og utdyper:

– I Gamle Bergen er det enkelte bebodde hus, men der bor folk til leie i et museum og må forholde seg til strenge regler om gardiner, potteplanter og sikkert julebelysning. Gamle Stavanger er først og fremst en levende bydel. Jeg mener derfor det må gå en grense for hva kommunen kan legge seg opp i, og den går før julebelysningen, skriver hun.

– Til gjengjeld, dersom et flertall i beboernes egen Velforening ønsker det, kan de lage sine egne vedtekter om julebelysning som alle må forholde seg til.

LES OGSÅ: Isbar må male om knall rosa hus (RA+)

– Burde irritere seg over manglende julepynt

Ifølge reguleringsplanen for Gamle Stavanger er oppsetting av utebelysning søknadspliktig. Men det må tolkes slik at det gjelder permanent helårs-belysning, mener Windsholt.

Nyinnflytteren Eirik Tjelta Tuftedal er blant dem som har valgt fargede julelys på huset sitt i Øvre Strandgate.

–  Jeg tenker klageren heller burde irritere seg over de som ikke pynter i det hele tatt. Vi ønsker jo bare å skape julestemning og pynte med julelys. Han burde også ha gitt beskjed til oss direkte i stedet for å gå til kommunen, sier Tuftedal, som tar  det hele med et smil.

LES OGSÅ: – Stavanger skal ikke være et stort museum (RA+)

Ingen klager

I et nabolag i Randaberg skaper julebelysningen i Nyvollsvingen utelukkende begeistring, ifølge en av beboerne, Stian Heide.

Der har et flertall av naboene pyntet opp gaten med en nærmere fem kilometer lang lyslenke, i tillegg til fem meter høye nisser og snømenn laget av malte dekk, skriver VG, som først omtalte saken.

(Saken fortsetter under bildet)

– Det var et par naboer som begynte med belysning for noen år siden. Siden har det ballet på seg. Nå er det om lag 80 prosent av naboene som stiller opp. 200 timer bruker vi på å få opp lyslenkene, sier Heide til RA, som hevder at de ikke har fått én klage på julegaten sin.

– I stedet har vi bilister som stopper opp her for å ta bilder. Vi har også veldig stor pågang av familier, elder og unge som tar turen for å rusle rundt i gata. Spesielt på dagtid er barnehager som har ungene med på tur, forteller han.

LES OGSÅ: Tonnevis med julelys kan gi avfallsproblem

Kan gå til sak

Men hvilke rettigheter har man egentlig dersom naboens julebelysning er til sjenanse?

I både borettslagsloven, eierseksjonsloven og naboloven heter det at man ikke skal bruke boligen til urimelig ulempe for andre, ifølge Henning Lauridsen i NBBL.

– I borettslag og sameie, vil styret få en rolle ved klager. Eiere av eneboliger må bli enig seg imellom, ellers må de gå til sak. Jeg kjenner ikke til at det har skjedd, og det vil forundre meg om noen ønsker å bruke ressurser og krefter på det. Julebelysning er tross alt noe som er tidsbegrenset.