Lokalt forlag står bak historisk gigaprosjekt

Forlagssjef Bård Titlestad i Saga Bok er stolt over hva forlaget har fått til siden de bestemte seg for å oversette det islandske storverket Flatøybok til norsk.

De startet på prosjektet i 2012 og i fjor kunne hele det oversatte verket i seks bind overleveres til kong Harald.

– Det har vært meget omfattende, krevende, men ikke minst et givende og svært viktig arbeid. Dette er på mange måter vårt nye nasjonalverk, et verk vi nå har ventet på i 600 år for å få oversatt til norsk, som går enda dypere enn Snorres «Heimskringla», sier forlagssjef og prosjektleder for Flatøybok-prosjektet Bård Titlestad til RA, og utdyper:

– Det har vært som å leve i en tornado som ikke har løyet på åtte år. Det har tidvis vært tøft og utfordrende, med et stort press både på å få på plass finansiering, samtidig har vi fra starten av vært klare på at en oppgave av dette formatet krever innsats og arbeid på høyeste kvalitetsnivå i alle ledd, sier Titlestad.

Spektakulært

Det var faren, Torgrim Titlestad, professor og historiker, kjent for mange for sitt utrettelige arbeid med sagastudier og formidlingsarbeid de siste 25 årene, som sto for starten av prosjektet. Han har også vært hovedredaktør for Flatøybok-prosjektet. Han jobbet med et annet sagaprosjekt der Flatøy-bok var en av de sentrale kildene i over 13 år.

Det var han som kom til sønnen og sa: Flatøybok burde vært oversatt til norsk. Og den oppgaven må vi ta på oss.

– Etter hvert som jeg begynte å jobbe med materialet, sette meg inn i hva dette egentlig er, så sto det klart også for meg at dette er viktig. Både når det gjelder kulturvern, historieforvaltning, og formidling av kulturhistorie, sier Titlestad, og fortsetter;

– Jeg sa: Ok. Men dersom vi skal gjøre dette, så skal vi gjøre det spektakulært. Det må være storslagent. Kvaliteten i arbeidet ligger i bånn, det må være av øverste fagnivå. Så må formidlingen, innpakningen være det samme. Det var inngangen min til prosjektet, sier han, og røper en av hovedårsakene til hvorfor:

– Jeg er og har alltid vært stor KISS-fan, og de sparer som kjent ikke på noe når de inviterer til show, sier han og ler.

Tøft til tider

Det har også vært et tøft prosjekt å jobbe med til tider for den dedikerte gjengen. Tidkrevende. Med klare deadliner, detaljarbeid og en formidabel jobb med å kvalitetssikre arbeidet, samt å sørge for finansiering til prosjektet.

– Det har vært perioder med mye press og stress over tid. Redsel for å ikke levere på et høyt nok nivå har nok preget meg. Og tvil. Det er ikke bare ensidig gode erfaringer, sier Titlestad og gir et eksempel:

– Jeg sto på trappen utenfor Nidarosdomen, vi hadde slått på stortrommen, laget til en fest-kavalkade med fullt orkester, prominente gjester fra hele verden var invitert i forbindelse med lanseringen av bind 3. Det er et kvarter før det skal starte, og ingen har kommet. Ingen. Da står man der og kjenner pulsen stige, kjenner det knyter seg i magen. Men så endte det jo som det gjorde, det ble en helt fantastisk markering for fullt hus. Men der og da, 15 minutter før, var det vondt. Og sånn har det vært i mye av arbeidet med dette. Sammensatt. Men vi har levert på øverste nivå, det synes jeg, sier han.

Omfattende prosjekt

Flatøybok-prosjektet er nemlig ikke bare et av de mest omfattende formidlingsprosjektene om de norrøne sagaer noensinne, det er også det største enkeltstående kunstkjøpet av et norsk forlag med over 70 malerier og et hundretalls illustrasjoner og ornamenter.

Verket har et forord av den norske kongen, islandske presidenten og Danmarks dronning. Det er laget helt nye illustrasjoner av den prisbelønte kunstneren Anders Kvåle Rue. Det meste av Flatøybok er oversatt av Edvard Eikill.

Redaksjonen har bestått av Torgrim Titlestad, Elizabeth Ashman Rowe og islandske Bergsveinn Birgirsson. For at boken skulle bli kvalitetssikret språklig i oversettelsen har blant annet forfatterne Edvard Hoem, Gunnar Staalesen og altså Bergsveinn Birgirsson bidratt.

Prosjektet har hatt en kostnadsramme på 22 millioner kroner. 

Det ambisiøse målet har vært å bevare sagaene for framtidens generasjoner, og resultatet har blitt overøst med positive reaksjoner, lovord og skryt.

Engasjert gjeng i Hillevåg

Bak det hele står altså en engasjert gjeng i et lite forlag i Hillevåg som har jobbet med dette i snart ti år fra idé til gjennomføring, dokumentasjon og formidling.

Det har tatt dem på audiens hos kong Harald i Oslo, og dronning Margrethe i København, på besøk til den Islandske presidenten, festkavalkade i Nidarosdomen, og flere andre store markeringer knyttet til lanseringen av de seks bindene både i England, USA, på Island, Færøyene og Orknøyene.

– Det har vært milepæler i kø. Vi er et lite, dedikert team, som har satt oss store mål og jobber hardt og målrettet. Men arbeidet har også krevd mye av oss, sier Titlestad.

Internasjonal utgave

Arbeidet med Flatøybok-prosjektet er ikke helt i mål for gjengen i Saga Bok ennå. Det jobbes for fullt med å lage en internasjonal utgave av Flatøybok. Sagaverket oversettes til engelsk. Denne internasjonale versjonen skal være klar i løpet av neste år.

Samtidig fortsetter det viktige formidlingsarbeidet. I oktober skal den norske oversettelsen legges i en tidskapsel på Svalbard for bevaring. Når den engelske utgaven er klar skal den også legges inn samme sted. Den internasjonale utgaven skal i tillegg overrekkes til UNESCO som en gave.

Når den tid kommer skal også KISS-metoden legges til grunn igjen. For da blir det fest.

– Da skal vi ha en storslått markering. En kjempefest. Målet er å lage det største, mest spektakulære saga-arrangementet verden noen gang har sett. Verken mer eller mindre. Da skal punktum settes for den delen av prosjektet, men formidlingen blir vi aldri helt ferdige med, sier Titlestad.

«Korona-hykkas»

Men akkurat nå er mye av formidlingsarbeidet ufrivillig satt på vent. Koronapandemien har sørget for det. Etter 12. mars har alle planer stort sett blitt lagt på is.

– Korona kom og satte «hykkas» på oss, som mange andre. Oversettelsesarbeidet til engelsk foregår for fullt og er i rute. Men mange av planene, ideer og prosjekter rundt formidlingen av arbeidet er foreløpig satt litt på vent på grunn av pandemien. Men det kommer vi tilbake til. Det skal uansett slås på stortrommen igjen, når situasjonen tillater det, forsikrer Titlestad.

Fakta: Flatøybok

* Flatøybok er en av kronjuvelene blant de norrøne sagaene. Dette er første gang dette sagaverket har blitt oversatt til et moderne språk. I 2019 skrev Saga Bok historie, da sjefsredaktør Torgrim Titlestad overrakte Flatøybok til HM Kong Harald V.

* Verket inkluderer en rekke fortellinger nedtegnet på 1380-tallet knyttet til de norske sagakongene, i et mye større omfang enn det vi finner hos Snorre. Det finnes ingen andre sagaverk som beskriver dramaet på så storslått og omfattende vis som Flatøybok. Verket er sammensatt som en symfoni over den norrøne sivilisasjonens begynnelse, storhet og fall.

* Flatøybok ble skapt på Island etter svartedauden i Norge, da den norske staten var bankerott som følge av det store folketapet. En av dem som så den store faren det norske riket sto overfor, var den islandske storbonden Jon Håkonsson. Han hadde god kjennskap til Norges historie, styresett og kultur. Jon ville videreformidle det han og de omkring ham trolig mente var de spesielle historiske og kulturelle forutsetninger for Norge, Island og de andre norske samfunnene på Færøyene, Orknøyene, Shetland, i Nord-Skottland og på Grønland – forutsetninger som den norske kongemakten burde forankres i. Verket kan betraktes som en lærdoms- og etikkgave til den kommende norske kongen.

* Flatøybok - kongegaven som aldri nådde frem - før nå. Verket kom imidlertid aldri til Norge som kongegave, for i 1387 døde kong Olav 4. Håkonsson brått og uventet, bare 17 år gammel. Jon Håkonssons praktverk ble etter dette værende på Island inntil det på 1600-tallet ble ført til Danmark og omtalt som Flatøybok, oppkalt etter en liten øy nordvest på Island. Der hadde det blitt oppbevart i lange tider.  Først nå har det blitt oversatt og utgitt i sin helhet på moderne norsk.  632 år etter kong Olav 4. Håkonssons død kom denne kongegaven endelig frem 
til Norges konge.

* Kort og godt om det gamle Norges konger og riksstyrere er i utgangspunktet en 
artikkelserie, inspirert av Saga Boks arbeid med utgivelsen av Flatøybok. Sigvald Grøsfjeld gir en kortfattet fremstilling av det gamle norske kongedømmets historie fra dets grunnleggelse i siste halvdel av 800-tallet til dets undergang mot slutten av 1300-tallet. Gjennom 28 kortfattede artikler følger vi det norske kongedømmet. Serien følger utviklingen kronologisk, fra riksstyrer til riksstyrer, frem til og med Olav 4. Håkonssons regjeringstid. De historiske artiklene blir også publisert i papirutgaven av RA i samarbeid med Saga Bok.