LO-tillitsvalgte er utålmodige etter å finne ny modell for lavlønnstillegg

Av: Torgny Hasås

Ved årets oppgjør mellom LO og NHO fikk alle som jobber på en tariffavtale som har en gjennomsnittslønn på under 90 prosent av gjennomsnittet for arbeidere i industrien, to kroner timen i lavlønnstillegg.

Da LOs representantskap behandlet årets mellomoppgjør, var det ikke mange innlegg. Men de innleggene som ble holdt dreide seg i stor grad om hvordan lavlønnstillegget blir fordelt.

Les også: – Det er nå pensjonsslaget må stå. Dette blir viktig for kommende generasjoner

Frisørlønna

Stein Guldbrandsen fra Fagforbundet tok opp frisørenes situasjon. De fikk ikke lavlønnstillegg fordi statistikken viser at gjennomsnittet for frisørene er mer enn 430.000 kroner i året.

– Regnestykket er sikkert riktig, men den tegner et bilde av frisørlønna som ingen kjenner seg igjen i, sa han.

Den høye lønna kommer fram når en regner om frisørarbeidet til fulle stillinger. Mange frisører jobber deltid. De kommer bare på jobb når det er arbeidsoppdrag. Ventingen skjer uten betaling.

Individuelle tillegg

Steffen Høiland fra Fellesforbundet mente at lavlønnstillegget slår skjevt ut og at det er mange som burde få det som ikke får det.

– Det er mange som ikke treffes og det er de samme som går igjen år etter år, sa Høiland. Han foreslo at en burde vurdere å gi lavlønnstillegg på bedriftsplan eller på individnivå.

I årets oppgjør er lønnsglidningen satt til 1,3 prosent. En viktig del av lønnsglidningen er lokale tillegg.

Les også: Skylder på utenlandskablene for strømpriser

Overhenget

– Det er et problem at store grupper ikke klarer å hente ut noe lokalt, sa Høiland.

Også Bjørnar Dale fra EL og IT Forbundet var opptatt av skjevheter med dagens ordning. Han pekte på at overhenget, lønnsvekst avtalt året før som gir årslønnsvekst i avtaleåret, først og fremst kommer av at de høytlønte får store lokale tillegg.

– Dette er en måte der de høytlønte tar fra de med lave inntekter, sa han.

Nytt utvalg

Utvalget som LOs sekretariat har nedsatt ledes av LOs 1. nestleder Peggy Hessen Følsvik og har med seg avdelingsleder Knut Bodding fra forhandlingsavdelingen som sekretær.

– Jeg har stor tillit til Peggy og Knut, men det er viktig at denne arbeidsgruppa kommer med noe konkret, sa forbundsleder i Fellesforbundet, Jørn Eggum.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen innrømmet at det er vanskelig å treffe alle med et lavlønnstillegg.

Saken fortsetter under bildet. 

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB Scanpix

– I et samordnet oppgjør forhandler vi for 125 ulike tariffavtaler, og vi forsøker å treffe så godt vi kan, sa han.

Les også: LO-lederen: – Vi må langt tilbake i tid for å finne et så godt oppgjør

NHO er opptatt av lavlønn

Han trakk fram eksempelet med byggevareindustrien. Der ligger store deler av de ansatte godt under 90 prosent av gjennomsnittet for industrien, men gjennomsnittet for byggevareindustrien er alltid over.

Han pekte også på at ikke bare er LO, men også NHO er opptatt av lavlønnstillegget. LO ble i årets forhandlinger møtt med at de lavlønnsområdene der det er lokale forhandlinger skal ha et lavere tillegg enn de bransjene som ikke har lokale forhandlinger.

Spenner forventningsbuen

Gabrielsen var helt avvisende til Steffen Høilands forslag om å gi lavlønnstillegg på individuell basis. Han konkluderte ikke, men pekte på utvalget som er nedsatt.

– Peggy og Knut, nå er forventningsbuen spent ganske høyt, sa LO-lederen.

Leder i Offisersforbundet Torbjørn Bongo var opptatt av å få pensjon til siste krone. I dag får ikke personell i forsvaret pensjonsopptjening til tjenestepensjonen av alle de tilleggene de får. Det gjør at mange taper mange penger i pensjon.

Lars Morten Johnsen i Transportarbeiderforbundet tok opp situasjonen i Virke-oppgjøret. Ansatte som jobber i grossistbransjen fikk ikke noe tillegg ved årets oppgjør fordi de fikk store garantitillegg tidligere i år.

Les også: Ingebrigt har et av Norges dårligst betalte yrker: – Vi er blitt hengende etter i årevis

Nei i buss

Stein Guldbrandsen er Fagforbundets representant i bussbransjeavtalen. Bussbransjeavtalen er en normallønnsoverenskomst. Målet har vært å komme opp på 100 prosent av industrigjennomsnittet, men siden avtalen ikke gir rom for lønnsglidning ble de hengende etter i fjor, og de blir hengende etter i år.

– Målet om 100 prosent er helt uoppnåelig, det kommer til å sprenge alle rammer. Ved oppgjøret neste år kommer det til å bli et stort nei-flertall, spådde Guldbrandsen.

(Fri Fagbevegelse)