Nyheter

Livsgnisten tennes av samfunnsnyttig arbeid

Dagslaget tilbyr et alternativ til gata i form av arbeid og sosialt samvær. Tilbudet er blitt så populært at kommunen har tildelt dem en halv million kroner i 2018.

Av: Stella Marie Brevik

De er 14 til sammen, men snart blir åtte av dem skuffet.

– De blir lei seg. Det er så dumt at ikke alle kan med, men det er vanskelig å få til, sier Rene Madsen.

De 14 er rusavhengige. Rene Madsen (66) er arbeidsleder for tiltaket Dagslaget, et lavterskeltilbud for rusavhengige i Sandnes. Inne på Funkishuset blir det servert frokost. Madsen sitter på enden av bordet og noterer hvem som er til stede. Det er bare plass til seks deltakere om gangen, enn så lenge. Det blir loddtrekning om hvem som får være med. Senere i dag skal de få heldige til Luravika for å plukke søppel for kommunen.

LES OGSÅ: Kan få hjelp i stedet for straff

Nye utfordringer

– Hva med fire ganger i uken?

En mann bakerst i rommet spør.

– Nei, det har vi diskutert. Da drar vi opp alle så ofte, uten at det er sikkert at de kan bli med, svarer Madsen.

– Jo, men er ikke det et av målene? Å dra folk opp av sengen?

– Jo, sant det. Og holde flere rusfrie.

– Ja, kanskje i noen timer, smiler mannen. Noen ler og rister på hodet. Madsen snur seg mot mannen.

– Nå må du gi deg. Du ruser deg jo aldri dagen før du kommer hit, eller hele dagen du er her, gjør du vel?

– Nei, når du sier det sånn, så gjør jeg vel ikke det.

Madsen og de andre diskuterer om hvordan den nye organiseringen bør skje. I 2018-budsjettet innvilget kommunen nemlig en halv million til Dagslaget. Madsen vil at alle skal være med på å bestemme hvordan pengene skal brukes.

Meningsfylt

Lappene med navnene på de 14 legges i en skål. Stemningen i rommet forandrer seg brått. Alle vil være med.

– Nei, det er vel ikke høydepunktet i uken. Eller jo, kanskje det er det, sier Morten Kyllingstad (48), og ser på kompisen Per Nicolaisen (57).

Kyllingstad kom ikke med i dag. Da går turen hjem eller på benken. Nicolaisen kom med.

– Det er høydepunktet i uken for meg, sier Nicolaisen. Det er en fin ting det vi gjør. Det betyr noe, også er det så fint å faktisk tjene penger selv, sier han.

LES OGSÅ: Delte ut 1087 oransje skjerf

Vinn-vinn

Madsen kjenner disse menneskene godt. Han har jobbet i rusomsorgen siden 1994 og vært med Dagslaget siden oppstarten i 2009.

– Dette er fine folk, og det er flott vi har fått de pengene slik at vi kan få flere med.

Annelin Tangen (Ap) var en av politikerne som fikk gleden av å gi Dagslaget den gode nyheten i forrige måned.

Hun mener at tilbudet er en vinn-vinn-situasjon der Dagslaget gjør en viktig jobb for kommunen og innbyggerne i Sandnes, samtidig som de selv får betaling i form av kroner, sosialt samvær og mestring.

Noe annerledes

I en gammel minivan sitter alle seks pluss Madsen. Her fordeles de forskjellige områdene mellom deltakerne. Edmund Victor Hortman (36), John Werner Rage (35) og Nicolaisen er plukket ut til å rydde vannkanten. Det er vindstille og opphold. Flaks, selv om Rage opplyser at hvis det er «drittvær» så pleier de å gjøre annet arbeid. Innendørs.

– Ser du den brygga der?

Rage peker mot en slitt brygge med bokstavene «privat» malt på siden.

– Der pleide jeg å leke når jeg var liten. Men han som eide det ble så sur. Så kanskje jeg ikke skal plukke opp søpla der, det er jo tross alt «privat», sier Rage og smiler.

LES OGSÅ: – Hvorfor får ikke ruspasienter hjelp?

Humøret på topp

De tre mennene har kanskje ikke hatt det letteste livet til nå, men humøret er på topp.

Rage finner en forlatt redningsvest.

– Du er vakker i den der, din farge, kommenterer Hortman.

Øynene speider etter søppel langs bakken, men de tar det med ro.

– Her pleier vi å sette oss å se utover fjorden. Ta en røyk, slappe litt av. Skulle tatt med en fiskestang. Jeg elsker å fiske. Da tenker jeg kun på det, sier Hortman.

Mennene forteller at på dagene de ikke er på Dagslaget er de som regel ute i gatene eller inne på Funkishuset.

Vil ha buss

– Når dette blir skrevet må du få med mellomnavnet mitt, da blir farmor stolt. Også må du spør Tore Christiansen om han kan kjøpe buss til oss også, sånn som han gjorde med gateprestene, vi trenger en buss. Da får alle plass, sier Hortman.

Mer fra Dagsavisen