Betydelige deler av stavangersk og norsk kulturliv befinner seg i Frankfurt denne uken som deltakere på den gigantiske Frankfurter Buchmesse. Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø, statsminister Erna Solberg, kulturminister Trine Skei Grande, kronprinsparet, en stor delegasjon fra Sølvberget-underbrukene Kapittel, Kiellandsenteret og fribyprosjektet Icorn er i Frankfurt. Det samme er politikere og flere forlag og forfattere fra Stavanger. Og så kommer det vanlige spørsmålet: Hva får vi igjen for pengene? Det koster 53 millioner kroner for Norge å delta som æresgjest i Frankfurt. 30 millioner er statlige, resten kommer fra bransjen og stiftelser.
Tidligere har forfatteren Jan Kjærstad ytret seg kritisk til en pengebruk han mener er stormannsgal, det samme mener forleggeren Arve Juritzen. Det kan være mye i at flere offentlige kroner burde ha gått til oversetterstøtte og stipender, og det kan også være holdepunkter i kritikken som er reist mot delegasjoner med påfallende få forfattere. Midt i de for så vidt forståelige innvendingene glemmes påvirkningen den norske storsatsingen kan få i Tyskland. Kulturinteresserte tyskere ser mer enn gjerne til Norge for å ta innover seg litteratur eller musikk, og kunnskapene om norske forfattere er generelt stor blant det lesende publikumet i Tyskland. Den norske satsingen omfatter langt mer enn noen dager i Frankfurt – hele det tyskspråklige området pepres med norsk litteratur i 2019. I Literaturhaus Berlin er «Gastland Norwegen» godt representert gjennom hele dette året, blant annet ved Dag Solstad, Ingvild Lothe, Marta Breen og Karl Ove Knausgård.
Drøyt 50 millioner kroner er et høyt beløp til litteratureksport, men under en tredel av hva Norge hvert år bruker på støtte til landbrukseksport. Investering er rimelig hvis pengene innebærer at enda flere i et marked på over 80 millioner mennesker vil lese enda mer norsk litteratur.