Den lave deltakelsen ved lokalvalgene er til kronisk bekymring. I kommunestyrevalget i 2015 var det bare 58,3 prosent av de stemmeberettigede i Stavanger som fant veien til valgurnene. Jevnt over har nedgangen vært på ett prosentpoeng fra valg til valg, med unntak av terroråret 2011. Utallige utvalg er satt ned for å se på e-valg og andre forslag, uten at koden er knekt. Siste utspill er fra Ap og SV, som foreslår å bruke offentlige kroner for å få flere Storhaug-velgere til stemmelokalene.
Utspillet er koblet opp til områdesatsingen på Storhaug, der valgdeltakelsen er lavest og der flere områder har svake levekår. Levekårsrapporten fra 2017 slår fast det som er statsvitenskapelig barnelærdom; at personer med lav utdanning og sosiale og økonomiske problemer viser politisk avmakt ved å la være å stemme. Samtidig er det en kjensgjerning, som levekårsrapporten også peker på, at flere og flere ressurssterke personer avviser medborgerrollen og politisk deltakelse. Bildet er med andre ord mer komplisert enn det Ap og SV skaper ved å framstille lav deltakelse som et spesifikt Storhaug-problem. Bare innen Storhaug valgkrets er det levekårssoner med vidt forskjellige utgangspunkt.
Andre bydeler henger også etter i lokalvalg. Kanskje overraskende har valgkretsen Eiganes dårlig oppslutning, mens stemmeiveren er høyest i kretsene Øyane, Stokka, Madlamark og Vaulen. Ressurser har mye å si, men Ap og SV tar noen uforsvarlige snarveier når de erklærer at én bydel må få ekstraordinær hjelp. Hva med å se til Bergen? Et lokaldemokratiutvalg har sett på forskjellene i valgdeltakelse i de ulike kretsene, der høyeste score i 2015 var 72 prosent og laveste 51 prosent. Ett av funnene fra Bergen er at forskjellene i utdanning blant yngre velgere spiller en stor rolle.
En større analyse av valgdeltakelsen i Stavanger kan gi nødvendige data – slik at politikerne heller kan foreslå virkemidler som virker.