Av Hege Eriksen Nordbøe, Kristin Bade Veire og Roar Houen, (bydelspolitikere for Venstre)
5. Desember hvert år er det FNs internasjonale dag for frivillighet, og denne dagen er til ære for alle de fantastiske frivillige som bidrar til et varmere og rausere samfunn.
I år ble Frivillighetens dag feiret i Sola Kulturhus, og det ble invitert til fest i Kuppelhallen i Stavanger. Vår egen Kulturminister, Trine Skei Grande, la i tillegg fram en stortingsmelding om frivillighet på selveste dagen for frivillighet.
Hva vil det si å være frivillig? Å være frivillig er en flott måte å bidra til samfunnet på. Det er bare fantasien som stopper opp for hva en kan gjøre som frivillig. Innsatsen som de frivillige gjør, betyr mye for dem eller den saken de arbeider for. I Norge finnes det 100.000 lag og foreninger og de driver med alt fra idrett til humanitært arbeid og kultur til lokalsamfunnet. Til sammen skaper de frivillige organisasjonene verdier tilsvarende fem prosent av bruttonasjonalprodukt.
Å være frivillig gir kompetanse, erfaring, sosial tilhørighet og mestring. De frivillige kan med god grunn kalles limet i samfunnet. Frivilligheten bidrar til en bedre hverdag for mange mennesker, og den bidrar til samfunnsutviklingen gjennom å å utfordre og sette dagsorden. Dette gjelder ikke minst for trivsel, trygghet, nærhet og utvikling i lokalmiljøet som vi har i bydelene våre.
Hvem er de frivillige i Stavanger, og hva gjør de? I Stavanger er vi så heldige som har frivillighetssentraler I fire bydeler. Man finner disse på Storhaug, i Hillevåg og på Hinna, på Eiganes og i Tasta og på Madla. Frivillighets-sentralen i Stavanger er bindeleddet mellom offentlig sektor og frivillig sektor.
Alle sentralene har en ansatt som hjelper med å organisere de ulike tilbudene. De bistår i prosessen med å søke tilskuddsmidler, de veileder i søknadsprosesser, rekrutterer nye frivillige, etablerer nye tilbud eller ved oppstart av nye organisasjoner. I tillegg kan de hjelpe med kurs og foredrag og ikke minst få tak i egnede lokaler for aktiviteter og møter.
For noen år siden ble Buhagen Kafé pusset opp, og Eiganes og Våland, Tasta fikk et egnet hus til å huse frivillighetssentralen. Her holder blant annet Bærekraftig liv til, det organiseres barseltreff, hjelper til at pensjonister kan lese for barn på Byfjord skole gjennom tilbudet Lyttevenn, og jevnlig holdes det det åpen søndagskafe der. Med andre ord forgår det flotte aktiviteter både for barn, unge og eldre. Det yrer av liv der hele året, og søndagskafe er et populært stoppested for folk i alle aldre.
På Storhaug organiseres det blant annet for tiden Storhaugs julekalender i tillegg til at de støtter trening for eldre. Et kjært bilde i bydelene er natteravner. Disse sørger for at ungdommene skal kunne føle seg trygge i gatene samtidig som de er gode voksne som lytter og hjelper dem som trenger det. Med andre ord det er mye liv og aktiviteter for store og små i de ulike frivillighetssentralene.
Det er også andre både store og små organisasjoner som holder liv i frivilligheten. Tenk på alt det arbeidet som fotballklubber, teatergrupper, kor, korps, turn, speider, de ulike religiøse organisasjonene gjør både for bydelen og byen.
Det er utallige timer med dugnadsarbeid som ligger bak disse organisasjonene slik at kontingenter kan holde lave og klubber kan dra på stevner og turer. Det stekes vafler, det selges lodd, det holdes loppemarked og bak dette står de frivillige.
Det er foreldre som er trenere, som hjelper med loddsalg og som må ta sine timer med å holde skoler åpne for nærmiljøet om kveldene. Det er pensjonister som har leksehjelp og hjelper til med skogrydding. Det er innvandrere som holder kurs for nye nordmenn som trenger hjelp til å bli kjent med samfunnet. Det er på disse arenaene folk blir kjent med hverandre. Det er her nye vennskap dannes, kulturer møtes og samhold skapes.
Frivilligheten har sine utfordringer, både på individnivå i lokale lag og organisasjoner og i samspillet mellom frivillig og offentlig sektor. Det frivillige livet i bydelen skal først og fremst være selvstyrt. Kommunens oppgave er å bidra til gode vilkår for den frivillige sektoren. Venstre vil være lydhør til bydelens ønsker om støtte til de frivillige organisasjonene.
Dugnad er et positivt ladet ord i mange sammenhenger og blir hyppig brukt sammen med frivillighet. Dugnaden rydder opp i forhold som trenger innsats, den skaffer ressurser til drift av lag og organisasjoner. Felles dugnadsinnsats gir samhold og vennskap. Av og til kan det bli litt for mye av det gode, og dugnaden blir mer til plage enn glede. Ikke minst gjelder det for barnefamilier som gjerne vil at barna skal delta i bydelens idrettslag, spille i skolekorpset eller delta i andre nærmiljøaktiviteter.
Tiden og eller økonomien strekker ikke til for dugnadsinnsats på flere arenaer. Foreldre trekker barna ut av lagene i frykt for krav om dugnadsinnsats som kjennes å være over evne. Her bør kommunen komme inn med basis driftsmidler. Stavanger kommune bidrar nå med støtte til for eksempel korpsdirigenter i 24 prosent stilling, og omlag 1/3 av korpselevene spiller også i kulturskolen Korpsdrift krever i tillegg instrumenter, uniformer og øvingslokaler og her må også kommunen komme støttende til. Den samme problemstillingen gjelder for mange av de øvrige organisasjonene for barn og ungdom i bydelene.
Kommunens oppgave er å lage gode rammevilkår for de frivillige. I Stavanger har vi bydelshus, mange idrettsbaner med kunstgress, vi har klubbhus og skoler låner ut gratis lokaler til mange frivillige lag. Flere kirker har lokaler som brukes til møteplasser for lokalbefolkningen
Dessverre har ikke alle bydelene egnete og godt vedlikeholdte lokaler til driften av de frivillige lagene. Idrettsbaner idrettshaller, klubbhus og bydelshus har vedlikeholdsbehov, musikkgrupper trenger øvingslokaler, det er behov for gode møteplasser. Alle behov kan ikke løses på en gang, men Venstre vil sette vedlikeholdsbehov og gode møteplasser høyt opp på dagsorden og gi det plass i budsjettene.
Vi i Venstre vil være lydhøre og spille sammen med de frivillige i felles innsats. Selvsagt må også frivillige tilpasse virksomheten til det som er innenfor rimelighetens rammer. Bydelsutvalgene har en viktig oppgave i denne sammenhengen. Bydelspolitikerne er nær lokalbefolkningen og kan bidra til at bydelens behov blir hørt og forstått sentralt. I samspill mellom de frivillige, bydelsutvalgene og sentrale politiske beslutningstakere kan bydelene utvikle og bevare et mangfoldig og godt barne-og ungdomsmiljø i sin nærhet og etter lokale behov.
Bydelens organisasjoner for voksne og eldre kan få nødvendig og motiverende rammer og støtte for sin virksomhet. Basisen er frivilligheten, og den lokale, frivillige innsatsen gagner oss alle.