Lærdommer fra Askøy

LEDER: En hendelse med så omfattende konsekvenser må få nasjonale følger.

Forurensingen av drikkevannet på Askøy må følges nøye også i andre kommuner.

En hendelse som har som konsekvens at 2000 er blitt syke, nesten 70 er innlagt på sykehus og to personer antakelig er døde som følge av det forurensede drikkevannet, må få nasjonale følger. Askøys problemer med Campylobacter – trolig innført i et høydebasseng fra dyreavføring – er noe langt mer enn en lokalpolitisk sak i en mellomstor vestlandskommune. Trolig finnes det noen hundre flere andre kommuner i Norge som sitter på potensielle drikkevannskatastrofer. 

«Rent, norsk drikkevann» er en av klisjeene vi gjerne slår om oss med her til lands. Vi har ekstreme mengder vann å ta av og de fleste av oss tar det for gitt at vannet i springen skal være friskt, godt og selvsagt ikke være nødvendig å filtrere eller koke. Problemet er ikke tilgangen, men distribusjonen. Askøys problem har vært et høydebasseng hogget rett inn i fjellet, der luker og ventiler kan åpne for forurensing. 

Vann og avløp tilhører den minst sexy delen av lokalpolitikken, men er samtidig noe av det viktigste de folkevalgte holder på med. Det er få partier som gjør seg lekre med den beste vann- og avløpspolitikken, og når kommunene skal måles opp mot hverandre er det alltid om å gjøre å ha lave kommunale avgifter. Vann- og kloakkrør er dyrt å holde på med, risikoen for feil tross alt lav, investeringene er skyhøye og lokalpolitikerne skyver gjerne på de store investeringene. Spesielt for mindre kommuner uten noen å samarbeide med, er vann og kloakk tyngende poster – selv om finansieringen er gjennom kommunale avgifter etter selvkostprinsippet. Hendelsen på Askøy er også en viktig påminnelse om at Nord-Jærens vannforsyning er interkommunal og dermed har store nok muskler til å ta gigantinvesteringer som den nye hovedvannledningen fra Gjesdal til Stavanger – som påbegynnes våren 2020.