Lenge leve optimismen

Navn i nyhetene: Erik Thoring har gitt ut boken «Smykkene i rogalandsnaturen - 184 verneområder og naturminner» og er daglig leder i Naturvernforbundet i Rogaland. Han mimrer tilbake til da han ble jaget med kjøttøks.

– Hvorfor har du laget denne boka?

– Det korte svaret er at jeg hadde lyst. Skal jeg utdype det, så er det todelt. Den ene delen er at jeg hadde en personlig interesse av å oppsøke alle disse 184 stedene. Da tenkte jeg at jeg like godt kunne lage en bok hvor jeg prøver å dele opplevelsen og verdien av dem. Og der kommer den andre delen inn, å få folk mer interessert.

– Når du sier mer interessert, betyr det at du ønsker at de som leser boka skal besøke alle disse stedene?

– En stor del av disse 184 stedene er ikke egnet for tradisjonelt friluftsliv. Flere av dem er det heller ikke lov til å besøke i hekketiden. Grunnen til at disse områdene er vernet er jo egentlig for å ta vare på naturen, ikke for å ha turområder. Det jeg ønsker er å fortelle folk om områdene. Rett og slett drive folkeopplysning.

– Jeg gjorde et lite søk på nett før samtalen vår. Der så jeg at boka ble påbegynt i 2015 og at du hadde som mål å bli ferdig i andre halvdel av 2016. Hva skjedde med tidsbruken?

– Lenge leve optimismen. Da jeg søkte om tilskudd til å lage boka har jeg tydeligvis hatt et urealistisk forhold til tiden dette ville ta. Men at det har tatt fire år i stedet for to, det er egentlig litt i overkant.

– Har du noen kontroll på hvor mange kilometer du har tilbakelagt i løpet av dette arbeidet?

– Jeg har i hvert fall kjørt mer enn jeg har gått. Jeg har innredet med seng i bilen, og så har jeg gjerne bodd ute i to-tre-fire dager. Jeg har ikke tråkket på kryss og tvers av alle områdene, men jeg har fått opplevd alle sammen. Det gir et helt annet inntrykk enn å lese om dem.

– Hva er det som stikker seg frem som favoritten blant de 184 besøkene du har gjort?

– Det er selvfølgelig vanskelig å skulle velge bare en. Men jeg tror jeg må lande på Viermyr i Madlandshei i Gjesdal. Det var en gangtur på to timer for å komme meg opp til myra. Der la jeg meg i en gapahuk som holdt på å blåse bort gjennom natta. Jeg sto opp en time før sola, og fikk en fantastisk soloppgang. Jeg var ikke mentalt forberedt på opplevelsen jeg fikk. Myra er vannvittig stor, og så er det rett over Dirdal. Det ble heller ikke noe dårligere av at det var masse molter der, så jeg kunne ha det til frokost. Jeg er glad i molter.

– Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Pelsjegerliv blant Nord-Canadas indianere av Helge Ingstad. Jeg leste den da jeg var 12-13 år, det var boka som vekket interessen for naturen

– Hva gjør deg lykkelig?

– Soloppgang i edelløvskog med et sangkor av småfugler. Det er så intenst.

– Hvem var din barndomshelt?

– Nå er jo Helge Ingstad med på boka, så da må jeg ta inn skøytene her. Det er de fire s’ene. Skøyteløperne som var store for Norge på 70-tallet. Jan Egil Storholt, Kay Arne Stenshjemmet, Sten Stensen og Amund Sjøbrend. De var i Stavanger en gang og skulle ha oppvisning. Da fant vi ut at de bodde på hotell Alstor, så guttegjengen dro dit med hjemmelagde plakater og ropte etter de fire s’ene. Hotelldirektøren var av den oppfattning at han mente skøyteløperne trengte hvile, så han sendte kokken med kjøttøks i hånda etter oss. Da fant vi ut at det var på tide å dra. Det var litt skummelt da, men det er jo en god historie nå.

– Hva gjør du når du skeier ut?

Det må være den årlige turen jeg tar til Stockholm for å gå på skøyter. Eller långferdskridskor, som det heter der. Der kan man gå i milevis på Østersjøen. Det er jo sjelden man får skøyteis i naturen i Stavanger lenger. Men jeg har kontoret mitt ved siden av Mosvatnet, så jeg har fått gå på skøyter til jobb også. Det var en god start på dagen.

– Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot?

– Jeg er villig til å gå i demonstrasjonstog for vern av natur. Jeg har blant annet vært med på Alta-aksjonen. Jeg har ikke noen høy terskel for å være med i demonstrasjoner. Det er jo ikke for mange demonstrasjoner mot naturskadlige prosjekter her lenger. I oljebyen så er jo det motstrøms i oppoverbakke med vinden imot. Gjennom jobben vet jeg hvor vanskelig det er å få gjennomslag for sakene, men det kommer.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

Akkurat nå må det være Monica Mæland (næringsminister, (H)). Hun har akkurat vedtatt en omstridt vei på Karmøy. Jeg ville brukt muligheten til å forklare hvorfor det er en dårlig ide for verneverdig natur og dyrearter. Det er mye mulig det hadde vært forgjeves, men jeg hadde likt å prøve.