Innføringen av fraværsgrense i videregående skole i 2016 er framstilt som en suksess. Regjeringen peker på at færre dropper ut av skolen etter at grensen på ti prosent udokumentert fravær ble innført. Nå viser det seg at Kunnskapsdepartementets gladsak ikke har tålt møtet med den barske virkeligheten i form av overarbeidede fastleger. Fastlegene i Stavanger og Sandnes har varslet i brevs form at de ikke vil utstede attester til skoleungdom før fjerde fraværsdag. LES OGSÅ: Fastleger i Sandnes og Stavanger vil nekte å attestere skolefravær
Fastlegenes attestnekt er inntil videre en sak som spretter mellom fylkeskommunen og to departementer, men det er åpenbart at legene har noen poenger. Fraværsgrensen tvinger videregåendeelever til å oppsøke lege for bagatellmessige sykdommer som ikke krever medisinsk tilsyn. En vanlig forkjølelse, feber eller vondt i halsen hos en ellers frisk person går som regel over etter en dag eller to i sengen, og er i hvert fall ikke noen grunn for å gå til legen. Regelen gjør at elever må konsultere lege for forbigående plager arbeidstakere tar på egenmelding. Helsedirektoratets tidsbruksundersøkelse viser at fastleger i gjennomsnitt jobber 55,6 timer i uken, med andre ord mer enn 18 timer mer enn standard arbeidstid.
Regjeringen har altså håndtert en utdanningskrise ved å hive den over til kriseområdet der fastlegene holder til. For Kunnskapsdepartementet er det selvsagt vanskelig å erkjenne at verken videregåendeelever eller fastleger lar seg innordne ved å innføre en prosentregel. Det kan være ganske klokt å lytte til fastlegenes medisinske råd om at frisk og sunn ungdom med snue ikke har noe på et legekontor å gjøre. De elevene på videregående som er under 18 år må kunne få foresatte til å attestere fravær, mens myndige elever leverer egenmelding. Slik fungerer fraværsmeldinger i den voksenverdenen videregåendeelever skal utdanne seg til. LES OGSÅ: Fraværsregelen er for rigid