LEDER:Vår rikdom og vår avmakt

Det er på høy tid at staten møter nordsjødykkerne med en raus og unnskyldende holdning, skriver sjefredaktør Bjørn G. Sæbø i lørdagslederen.

Det er lenge siden nordsjødykkernes kamp for erstatning gikk tom for luft. Siden krigsseilerne er det ingen annen sivil yrkesgruppe som har gjort jobben sin med livet som innsats. Ikke som en metafor, et bilde på at dykkerne slet og stod på, men som en sannhet. Mye av dykkingen som ble gjort i pionertiden på 70-tallet var eksperimentell, og det som ble eksperimentert med var dybder og luftblandinger. Med andre ord dykkernes liv. Lossius-kommisjonen som gransket nordsjødykkernes arbeidsvilkår, kom til at tre av fire dykkere var utsatt for ulykker eller dykkersykdommer. Over halvparten fikk trykkfallssyke, 83 prosent opplevde livsfarlige situasjoner under dykkingen. Risikoen har vært hinsides det som kan tillates i arbeidslivet.

Et samfunn kan måles på hvordan vi håndterer urett som er begått mot dem i regi av fellesskapet. I tur og orden er det ryddet opp og gitt erstatninger og unnskyldninger til tatere, krigsseilere og barnehjemsbarn. Barnehjemsbarnas opplevelser i institusjoner var preget av et menneskesyn som tilhørte tapersiden i 2. verdenskrig, men som er dratt med langt inn i de siste tiårene. For krigsseilerne var det om å gjøre å få en unnskyldning og takk mens noen av dem ennå er blant de levende, mens historiene til barnehjemsbarna først ble tatt på alvor av kommuner og stat for ti år siden. Dykkerne? De har tilhørt vår tid. De er fedre og onkler til venner og bekjente, de er en viktig del av grunnen til vår rikdom, men nå sitter de stort sett avmektige tilbake.

Frp og finansminister Siv Jensen skal ha ros for at de har vist vilje og utholdenthet forsøkene på å sette sluttstrek for dykkersaken, og ikke minst for å ha snudd Høyre. Arve Kambe fra Haugesund, leder av Stortingets arbeids- og sosialkomite, kom med nyheten om Høyres gledelige snuoperasjon i Dagbladet i går. Senere på dagen ble det kjent at regjeringen har innkalt pionerdykkerne til forliksforhandlinger. Dommen fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg før jul, ga dykkerne medhold. Det har også sitt å si at et nytt storting stiller med blankere ark enn det forrige, noe som trolig har gjort det lettere for Arve Kambe å trekke med sine partifeller. For regjeringen blir det viktig å få til en rettferdig erstatningsordning som både gir en økonomisk kompensasjon, men også blir oppfattet av dykkerne selv som en ekte beklagelse. Det er viktig at staten ikke bare tar et ansvar på politisk og moralsk grunnlaget, ansvaret må være mer bindende enn som så. Pionerdykkerne som sliter må få høre at staten har et juridisk ansvar for deres ødelagte helse.

Erstatninger skal følge juss og prinsipper, men når det kommer til behandlingen av nordsjødykkerne hadde den norske stat stått seg på å være rausere og smidigere med en yrkesgruppe som har ofret altfor mye.