Jonas Gahr Støre beskyldes for å være vinglete og tåkete. Anklagene minner om rødgrønn omtale av Erna Solberg og Høyre som mumlete og kaotisk.

Leder: Tåke-Jonas og Mumle-Erna

Nedturen for Jonas er voldsom, men minner likevel om situasjonen Erna var i da hun og Høyre slet som verst i 2009, skriver Bjørn G. Sæbø i dagens leder.

Aps ras på meningsmålingene og velgernes stadig synkende tillit til Jonas Gahr Støres statsministeregenskaper, bør ikke være sjokkerende nyheter. Statsministermålingen der 23 prosent svarer at Jonas er best egnet som statsminister, innebærer et fall fra desember på hele ni prosentpoeng. Nedturen for Jonas er voldsom, men minner likevel om situasjonen Erna var i da hun og Høyre slet som verst i 2009.

Erna Solberg ser ut til å ha funnet en samarbeidsform som passer både henne og Siv Jensen, der statsministeren kan snakke landsmoderlig om «hverdagsintegrering» det ene øyeblikket mens Sylvi Listhaug spiller hardt det neste. Dessuten vil Ap unngå å score politiske poenger på den voksende krisen i oljenæringen så lenge regjeringen lykkes med sin strategi om å la arbeidsledigheten og ordretørken forbli et regionalt problem av typen som ordner seg selv. Et Ap-apparat i mer kynisk valgkampmodus hadde trolig brukt en snart historisk høy arbeidsledighet til å plage regjeringen hver time på døgnet – og ikke minst ligger det mengder av ubrukte retoriske muligheter for den som angriper Erna Solbergs bruk av begrepet «omstilling».

Aps fall på meningsmålingene er delvis selvforskyldt og delvis et resultat av regjeringspartienes spinndoktorer. Som utenriksminister ble Jonas Gahr Støre gitt kallenavnet Super-Jonas og tillagt nesten magiske intellektuelle og diplomatiske evner. Støre er neppe blitt dummere, men den akademiske, dialogbaserte tilnærmingen som kan kle en utenriksminister, kler ikke en statsministerkandidat på samme måte. For og imot-avveininger og dialog er noe helt annet i utenrikspolitikk enn for eksempel helsepolitikk. Utenriks angår ikke folk på samme måte som lokalsykehus og pris på kreftmedisin, og der utenrikspolitikk dels går over hodene våre og dels følger et spill med sære regler, er kravene til konkrete svar større innen «statsministerpolitikken». Som fersk leder for et parti som led av idétørke etter to perioder i rødgrønn regjering, har Jonas Gahr Støre også hatt behov for å la diskusjonen gå friere. Både for å distansere seg fra Jens Stoltenberg, bygge et nytt lag og en ny politikk, har «tåkefyrsten» og «Vingle-Jonas» vært nødvendige innslag.

Ulempen er at forhenværende Super-Jonas har gjort seg like sårbar som Erna var i 2008 og 2009, da Stoltenberg-regjeringen fikk tillit for håndteringen av finanskrisen. På den tiden strødde rødgrønne politikere om seg med vittigheter om Høyres «mumling» og «borgerlig kaos» – ikke ulikt spinnet som rettes mot Ap nå om dagen.

Følg RA på Facebook og Twitter!