LEDER:Stavangers offentlighet

11. september er på godt og vondt en merkedag. 11. september er dagen for det fascistiske militærkuppet i Chile (i 1972), og 11. september 2001 er dagen da terroren rammet New York og førte verden inn i kriger og konflikter vi ennå ikke ser utgangen av. Den internasjonale merkedagen vil derimot bli av positiv valør i Stavanger. 11. september åpner Kverulantkatedralen på Café Sting, bare timer etter at den verdenskjente filosofen Jürgen Habermas har holdt sitt Holberg-foredrag på Universitetet i Stavanger.

Sammenhengene er skinnende flotte. Habermas er filosofiens verdensstjerne, og leverte tankesettet rundt den borgerlige offentlighet tidlig på 1960-tallet. Framveksten av et økonomisk sterkt borgerskap i Europa på 1700-tallet, kaffehusene som møteplasser og avisene som uavhengige nyhetsformidlere og debattarenaer, er grunnlaget for og rammene rundt offentligheten slik vi kjenner den i dag. Linjene fra UiS-aktuelle Habermas til Kverulantkatedralen på Café Sting er åpenbare. Vi lever i en tid der den såkalte eliten enten er konsensusorientert eller så tøvete på sosiale medier at perspektiver forskyves, små saker blir store og vi får politikere som ikke evner å gjøre noe med de essensielle problemene. Mens Habermas og de fleste vitenskaper ser på uenighet som en forutsetning for utvikling, er den stavangerske offentligheten blitt ullen. Å bygge allianser, nettverk og koalisjoner står i veien for de gode løsningene. Vi lever også i en tid der ytringer fyker rundt på Facebook og Twitter uten å bli forklart og satt i en sammenheng. Det er demokratisk at alle kan si sitt, men denne sommeren har gjerne vist at sosiale medier egner seg bedre til hets, utskjelling, tøv og bilder av ferieturer og cupcakes enn debatt.

I motsetning til Oslo, Bergen og Fredrikstad har Stavanger ikke greid å rigge opp et litteraturhus. Vi har Sølvberget som gjør en utmerket jobb som debattarena, UiS og byens to aviser har innimellom dratt i gang debattserier, og flere faglige og politiske foreninger og organisasjoner inviterer med ujevne mellomrom til debatt. Et hus med faste rammer, løpende arrangementer og arrangører som både kan iverksette debatter på sparket og jobbe langsiktig, har vært et savn i Stavanger. Tilløpene har vært der, og behovet er stort i en tid der offentligheten trenger felles-arenaer.

De riktige folkene har også vært der lenge, men det er først nå de slår ressursene sammen. Litteraturviteren Jan Inge Reilstad, Skagen-gründer Kristoffer Stensrud og mangeårig stortingspolitiker Hallgeir Langeland, utgjør sammen med Café Stings konstant nytenkende cafévert Terje Vallestad et lag som kan gi den stavangerske offentligheten en ramme selveste Jürgen Habermas kan nikke aner- og gjenkjennende til.