LEDER:Stavangers EU-konflikt

Stavanger og Vassøy lever godt med at øya forblir uten fastlandsforbindelse. Helen byen trenger ikke å bli støpt i en og samme urbane form, skriver Bjørn G. Sæbø i lederartikkelen.

Si «Vassøy-bru» til godt voksne Stavanger-politikere – og de flakker med blikket. Konflikten om bru veltet samarbeidet mellom Ap og KrF på midten av 1990-tallet, og ryddet vei for den Høyre-sentrum-koalisjonen som styrer Stavanger 20 år senere. Dramaet fra den gang da fikk en ekstra dimensjon ved at KrF-ordfører Leif Måsvær var vassøybu og tilhenger av fastlandsforbindelse. Aps snuoperasjon i brusaken skapte ett av 1990-tallets store politiske dramaer i Stavanger. I dag sier SV og Venstre nei til bru, mens Sp er for. Ap avventer sin egen gruppebehandling, mens Høyre sier ja så sant forbindelsen finansieres med bompenger. Frp er også brutilhengere, selv om en så sentral politiker som Kari Raustein fra Bjørnøy er motstander.

Vassøy er en av perlene i Stavangers øyrike. Til å være en del av en storby er øya preget av landlig idyll, tempoet er påfallende lavere og nærheten til sjø og natur desto tettere. Vassøy er et stykke Ryfylke i byen, og fraværet av bru har gitt øya akkurat nok avstand til å unngå storstilt utbygging og urbanisering. Spørsmålet som rir politikere og innbyggere er dette: Skal Vassøy ligge der som en oase med 700–800 innbyggere? Eller skal øya bygges ut slik at Stavanger med sine 71 kvadratkilometer areal får etterlengtet land å bygge på? Fastlandsforbindelse kan utløse 700 nye boliger på øya. Bru til Vassøy vil også ha en trafikal dominoeffekt fordi bilene må over Bjørnøy. Og en bru som må være 20 meter høy for å gi plass til seilbåter, vil dominere landskapet.

Til neste år går det an å markere tiårsjubileet for bystyrevedtaket om Vassøys fastlandsforbindelse. Vedtaket ble gjort med én stemmes overvekt, og det snaue flertallet avspeiler mer enn bare partienes usikkerhet og fravær av fastlandsforbindelse til Vassøy i partiprogrammene. Vassøybuene er også så splittet at mange lar bru være et ikke-tema for å beholde husfreden. Heller ikke beboerforeningen på øya har bestemt seg for ja eller nei til bru. Noen bor på Vassøy for å leve fredelig og landlig, andre lengter etter å bli uavhengige av båttransport til og fra sentrum.

Det er som med EF-striden i 1972 og tilsvarende rundt EU-medlemskap i 1994; befolkningen er så å si delt og politikerne vet ikke helt hvilken fot de skal stå på, de heller. Høyre-gruppeleder John Peter Hernes sier til RA at han vil lytte til folket, men dét er lettere sagt enn gjort når folket ikke greier å bestemme seg. Vassøybrua meldte seg på den politiske dagsordenen igjen fordi fylkessamferdselssjef Gottfried Heinzerling krevde finansieringspakken på bordet før han går videre med planleggingen. Antakelig lever både Stavanger og vassøybuene godt med brufritt Vassøy. Hele Stavanger trenger ikke å være støpt i en og samme urban form.