Stavanger

LEDER:Romfolk og handling

Stavanger har greid å håndtere den nye rikdommen. Skal vi gjøre et forsøk på å håndtere den nye fattigdommen også? Bjørn G. Sæbø tar opp romfolkets situasjon i dagens leder.

Det er et vårtegn like sikkert som krokus og påskeliljer at norske byer får romfolk på besøk. Romfolkene som kommer hit har et håp om å tjene penger nok til å holde ut tilværelsen hjemme – en tilværelse som har vært preget av forfølgelse, massedrap og systematisk trakassering. Norge er blitt ett av romfolkets forjettede land.

Romfolkets nærvær er alt annet enn lett. Også for nordmenn som vil dem vel er det uakseptabelt at kirkegårder brukes til offentlig toalett og lekeplass. Den typen atferd er uakseptabel og respektløs – uansett kultur og folkeslag. Det går an å forstå romfolkets gode grunner til å reise til Norge og at de er her, men slik tilstandene er rundt Norgesmøllene og i Støperigata finnes det gode, helsepolitiske grunner til å gripe inn. Fortauer og portrom skal selvsagt ikke brukes til latriner.

Det går an
å gjøre politikk ut av det meste, ri prinsipper og lage ideologi. På et overordnet plan går det an å diskutere romfolks behov for hjelp og beskyttelse, på hverdagsplanet må vi kunne snakke om praktiske løsninger. Nei, det er ikke rasistisk å påpeke at kirkegårder ikke skal brukes til offentlige toaletter. Det har med hygiene, smittefare og ikke minst respekt for de døde og deres pårørende å gjøre. Og på den andre siden må Stavanger-politikerne slutte å engste seg for «romfolkinvasjon» hvis det settes opp sanitæranlegg. Egil Olsen (H), leder i kommunalstyret for miljø og utbygging, er redd for at tilstrømningen vil øke hvis «det tilrettelegges for mye». Tilstrømningen til Norge skjer fordi landet vårt er rikt og romfolk kan ha en viss inntekt her. Det er faktisk en legitim og legal grunn, og så lenge folk er i landet på lovlig grunnlag må samfunnet også tilrettelegge. Å snu ryggen til praktiske problemer på denne måten, skaper bare ytterligere avstand mellom romfolk og nordmenn. Å la være å ta tak i konflikter mellom romfolk og fastboende hindrer ikke tilstrømning, men skaper bare enda mer stigmatisering.

I tillegg til sanitæranlegg må det opprettes en form for dialog med romfolket, enten det er gjennom kommunen eller ideelle organisasjoner. Mange er i stand til å gjøre en jobb og tjene penger på redelig vis, det har idealister og gode venner av romfolket som Paul Stephens og Dagfinn Dalva vist flere ganger.

«Dialog» er muligens et noe slitent begrep, men det kan jo være at en samtale mellom en representant for det offentlige Stavanger og romfolket kan være både klargjørende og opplysende? Romfolk har vær en del av gatebildet de siste årene, kanskje tiden er inne for å bli bedre kjent med dem? Stavanger har opp gjennom årene vært en by der vi fint greier å håndtere den nye rikdommen. Kanskje vi skal prøve å håndtere den nye fattigdommen også?

Mer fra Dagsavisen