Det er på sett og vis oppsiktsvekkende at et likestillingsparti som SV vraker ett av sine største politiske talenter på årevis – Kari Elisabeth Kaski – til fordel for en mann på nestlederplass.
For SV-ere som trodde de var en del av feminismens høyborg må det se rart ut at partiet stiller med to menn i de to fremste vervene. Mens de borgerlige partiene alle som en stiller med kvinnelige ledere, holder venstresidens partier fra Ap via SV og Rødt seg med menn øverst.
Noen prinsipper er tydeligvis viktigere enn andre, og det var da også derfor Torgeir Knag Fylkesnes danket ut Kari Elisabeth Kaski i kampen om nestledervervet i helgen. Kaski blir regnet som den viktigste klimapolitikeren i SV, mens Fylkesnes oppfattes som mer orientert i retning nærings- og distriktspolitikk. Signalet fra helgens SV-landsmøte er verdt å merke seg før valgkampen fyrer løs for alvor, også for de av oss som ser det hele gjennom lokale briller. SVs ordførerkandidat Eirik Faret Sakariassen har vært en Kaski-tilhenger og er altså på den mest miljøprofilerte siden, mens Fylkesnes har tydelige ønsker om et bredt SV med sterkere tilknytning til næring og distrikt. Nyansene kan virke små, men er en del av det som kan leses som venstresidens interne dragkamp.
For tøff miljøprofilering kan skremme vekk velgere i distriktene, også kjent som de delene av landet der flest nordmenn bor. De som bor i distriktene har gjerne jobber som er knyttet til olje- og gassindustrien, verftsindustri eller landbruket og matnæringen, og kan gjerne savne de klassiske venstresidesakene som økonomi, velferd og jobb i venstresidens programmer.
Det er verdt å merke seg at Rødt har heist opp næringspolitikken sin i det siste og til og med signalisert at en sluttdato for oljå i 2030 ikke er aktuelt. Rødts framgang, partiets vektlegging av næringspolitikk på Vestlandet og det som ser ut til å være et Sp-grep om distriktene som ikke ser ut til å glippe med det første, ligger nok bak når SV sier ja til Fylkesnes og nei til Kaski.