Stavanger

LEDER:Reservasjonsrett og urett

Abortsøkende kvinners rettigheter må veie tyngre enn fastlegers reservasjonsrett, skriver Bjørn G. Sæbø i lederen.

Abortskeptiske fastlegers rett til å reservere seg mot å henvise kvinner til abort, er dessverre blitt en stor politisk sak. Dessverre fordi reservasjonsretten vil gjelde et marginalt antall fastleger, og dessverre fordi den tar mer hensyn til det marginale antallet fastleger med samvittighetsproblemer enn kvinnene selv.

Selvbestemt abort er en av de mest sentrale kvinnerettighetene som finnes. Selvbestemmelsen understreker den rettigheten til egen kropp som ble til lov etter generasjoners kamp. Debatten Høyre har viklet seg inn i viser en forbausende mangel på prinsipiell klarhet. Kvinner som begjærer abort – som det formelt heter – er i som regel preget av en vanskelig livssituasjon. Mens en abortskeptisk fastlege kan lene seg tilbake og ha avstand til sitt valg, bærer kvinnen bokstavelig talt valget med seg. Hvem skal vi bry oss mest med og om? Fastlegen eller kvinnen? Fastlegen som strengt tatt kan velge andre jobber, eller en kvinne som gjerne vil føle en henvisningsnekt som nok en byrde? Til nå har samfunnet valgt å lytte til kvinnen, og dette prinsippet vil nå regjeringen etter press fra KrF reversere.

Den beste politikken blir ofte til i form av kompromisser, men regjeringens håndtering av fastlegers reservasjonsrett preges mer av et støttepartis prinsipielle krav enn reelt politisk behov. I mange sammenhenger vil det være behov for å gi enkeltpersoner rett til å si nei ut fra egne etiske og moralske grenser. Det er lov å nekte militærtjeneste, det er lov for en journalist å nekte å gjøre noe som strider mot egen overbevisning, og i de fleste yrker er det satt opp etiske grensegjerder. Å la en fastlege reservere seg mot å henvise til abort blir derimot å gi dem en rettighet til hva? Det er gynekologer som utfører aborter, ikke fastlegene. Mens det er lett for de fleste å tenke at gynekologer også kan komme i etiske dilemmaer, knytter fastlegenes reservasjon seg til å si nei til å henvise og nei til å informere den abortsøkende kvinnen. Det skal ikke være adgang til å reservere seg mot å sette inn kobberspiral, som også noen fastleger mener er abort. Slik kan reservasjonsrett drives helt ut i de ekstreme sfærer. For hvor lenge skal samfunnet lytte til den enkelte fastleges samvittighet før han eller hun får beskjed om å finne en annen jobb?

Den medisinske utviklingen har ført til at abortdiskusjonen har tatt andre vendinger enn da loven ble skrevet. Magasinet Plot har påvist hvor glidende overgangen er mellom abort og ekstrem tidligfødsel er, og hvordan ulike sykehus og leger definerer grensen for et liv. Slike diskusjoner er nødvendige, mens diskusjonen om fastlegers reservasjonsrett tar altfor stor plass og har sendt en gordisk knute av argumenter i fanget på Høyre. Bent Høie vil gjøre klokt i å lytte til legen og Høyre-politikeren Kåre Reiten, som peker på de pliktene som følger med fastlegejobben. Ellers finner det nok av andre interessante legejobber i helsevesenet.

Mer fra Dagsavisen