Rektorer tilhører ikke en av yrkesgruppene som klatrer opp på barrikadene eller opptrer alarmistisk i avisene. Derfor er det en god idé å lytte når rektoren på Nylund skole ifølge Aftenbladet nekter å skrive under på budsjettet fordi hun ikke vil bryte lovens krav om spesialundervisning. Nylund er ikke alene om å følge på pengeknipen – samtlige rektorer på ungdomstrinnet har ropt et varsku i et brev til kommunen.
Det er to måter for politikerne å møte krav om mer penger i skolen på. Be lærerne løpe fortere og ellers avfeie pengekrav som mas fra fagforeninger og særinteresser. I denne modellen har politikerne en lei tendens til å peke på rådmannen og gjemme seg bak hans brede rygg – hvilket vil si at de fraskriver seg ansvar og glemmer at kommuneadministrasjonen faktisk er underlagt politisk styring. Den andre måten å håndtere pengekrav i skolen er å sette seg ned med lærere, rektorer og foreldre for å finne ut hvor skoen trykker. Kan det være at den nye modellen for pengefordeling i Stavanger-skolen ikke var så smart likevel? Rektorene kan ikke avfeies som en særinteresse når de klager på den økonomiske situasjonen, og framholder at de ikke har samme handlingsrom i 2019 som de hadde i 2018. LES OGSÅ: Skolene har ikke råd til å følge reglene
Det er bra at Sissel Knutsen Hegdal (H), leder i oppvekststyret, setter seg ned med skolenes representanter, tar ansvar og løfter den pågående pengeknipe-saken opp i morgendagens formannskapsmøte. Dét innebærer at skolenes økonomi blir behandlet på et høyere politisk nivå med flere partier representert, selv om mars måned ikke er tidspunktet for budsjettforhandlinger. Det nærmer seg lokalvalg, og det skal ikke mye fantasi til for å gjette at underfinansierte skoler kan bli valgkampsak – og at Høyre og flertallspartiene vil få påminnelser om hvor lett det er å finne ekstrabevilgninger til Stavanger Forum når det oppstår pengeknipe. Skoler og sykehjem er det viktigste en kommune driver med, og det er alltid en grense for hvor fort de ansatte kan løpe.