Stavanger

LEDER:Oslo-OL som det nye EU

Er OL blitt det nye EU? Noe dyrt og pampete som en elite prøver å presse på sakesløse nordmenn? spør Bjørn G. Sæbø i fredagslederen.

Det er verken meningsmålinger i Bergens Tidende eller folkeavstemninger i Oslo som avgjør om det skal søkes om å arrangere vinterolympiade i hovedstaden i 2022. Avgjørelsen er en sak for regjeringen og endelig Stortinget, men ingen av dem som sitter med makten i dette landet er upåvirket av det politiske klimaet. Og i OL-spørsmålet begynner klimaet å bli så kaldt at tilhengerne trolig begynner å få den store skjelven. Regjeringens innstilling legges fram om noen uker, og allerede har finansminister og Frp-formann Siv Jensen markert seg som motstander.

BT-målingen viser at andelen tilhengere nesten er halvert fra 45 prosent i juni i fjor, til 26 prosent nå. Motstanden er spesielt sterk i nord, med 65 prosent nei i Trøndelag og Nord-Norge, mens 15 prosent sier ja. Det nordnorske neiet er ikke overraskende med tanke på den tapte kampen for Tromsø-OL, som fikk et klassisk norsk sentrum-periferi-preg over seg. Mer overraskende er det kanskje at trønderne som tidligere VM-arrangører og storleverandør av gullmedaljer, bare har 15 prosent ja til OL-folk. På Vest- og Sørlandet er 60 prosent negative og 20 prosent OL-positive, mens stoda er 46–34 i nei-sidens favør på Østlandet, med 20 prosent usikre.

Er OL blitt det nye EU? Noe dyrt og pampete som en elite prøver å presse på sakesløse nordmenn? Ja, tja og nei. Knapt noen har et mer intenst forhold til vinteridrett enn oss nordmenn. Noe så eksotisk som skiskyting klistrer oss til skjermene, og stjernestatusen til Petter Northug og Marit Bjørgen overstråler det vi måtte ha igjen av gode fotballspillere her i landet. Oslo-hat? Det er knapt et land i verden der innbyggerne i periferien ikke mener at hovedstaden stikker av med for mye penger og makt. Det er ikke mye pent om London som sies på gaten i Liverpool, men uten at det førte til nordengelsk folkeopprør mot OL etter geografiske skillelinjer. De argumentene som kommer mot store og dyre mesterskap er forbausende like i Norge, Tyskland og Brasil.

Det er trolig riktig at Norge kan bevege OL i en bedre retning økonomisk og økologisk, men summen av pampete IOC-historier, Gerhard Heibergs manglende sans for takt og tone og argumenter som at resten av landet skal ta regningen for Oslos byutvikling, er i ferd med å torpedere den norske søknaden. Det kan argumenteres fram og tilbake om en brutto statsgaranti på 33,7 milliarder kroner er altfor mye eller passelig, men det er summen av Sotsji, pampeveldet, sløsing med miljø og penger som har styrt folkemeningen. Nordmenn har ikke sluttet å elske vinteridrett, men folk flest ser at det er grenser for forbruk. Dessuten bør andre vinterland enn Norge også ta et olympisk ansvar. Tyskland har ikke vært arrangør siden 1936, og Finland og Sverige har aldri vært vinterolympisk vertskap.

Mer fra Dagsavisen